U.S. Marines fra 1. bataljon, 2. marineregiment er på vei til den nordligste delen av Norge for Exercise Nordic Response – en del av NATO-øvelsen Steadfast Defender 24, den største NATO-øvelsen på flere tiår. Men før de kommer dit, må de overvinne den nådeløse norske vinteren.
Marinen ser ned på skiene hans som om de skulle bite ham.
Men kameratene slutter ikke å håne ham – Gjør det, gjør det, gjør det – så han løfter haken og ser resolutt på dråpen foran seg. Han stikker stokkene sine i snøen og dytter.
Marinen sklir nedover skråningen – egentlig mer en bulk i kronen på denne snødekte bakken i Nord-Norge – og når nesten bakken når skiene hans hopper ut under ham, og får ham til å velte opp på ryggen.
Vennene hans brøt ut i jubel og løftet de hanskede hendene. Havet stønner.
«Hver gang jeg faller på rumpa,» sier han og bruker et ord vi ikke kan gjenta på NATO-nettstedet.
Som mange av troppene til 1. bataljon, 2. marineregiment (1/2 forkortet), hadde han aldri vært på ski før. Dette 10-dagers kurset i kaldt vær, holdt i åsene nær Setermoen i februar 2024, er en isprøve designet for å hjelpe marinesoldater med å overleve de ekstreme elementene i polarsirkelen. Om noen uker er halvparten langt nord herfra, og lander på de frosne kysten av Norges avsidesliggende Finnmarksregion for å gjennomføre Nordic Response.
Norge har lenge vært et testområde i kaldt vær for NATO-allierte. Øvelsesserien Cold Response startet i 2006 og bygget på en lang tradisjon med kaldtværstrening i Norge. Siden har øvelsen funnet sted annethvert år i Nord-Norge.
Etter NATO-utvidelsene med Finland og Sverige, utvider nordmenn nå øvelsen og gir den nytt navn til «Nordic Response». Det involverer over 20 000 soldater, mer enn 50 skip og mer enn 110 fly fra mer enn 14 land.
Den falne marinesoldaten reiser seg på skiene og andevandrer opp bakken. Han kan grimasere nå, men når øvelsen begynner vil han gli lett gjennom det frosne landskapet, en rifle over brystet og en 30 kilos ryggsekk på ryggen.
«Jeg tror det er en av tingene vi ser i denne treningen med våre marinesoldater og sjømenn,» sa oberstløytnant i marine Ted Driscoll, sjefen for 1/2, «hvor raskt de kan tilegne seg ferdigheter for å kunne utføre for å oppnå det nødvendige ytelsesnivået.» Drift. Men som alt annet krever det bare øvelse.»
Med mindre du er født her, selvfølgelig. Mange norske soldater går i militærtjeneste med en sterk følelse av kaldt vær og beveger seg gjennom det utfordrende terrenget med stil, det være seg på ski, truger eller snøscooter. De ser på den kompromissløse innstrammingen i deres store, snødekte bakgård som en verdifull prøveplass for NATO-styrker.
– På grunn av de tøffe temperaturene, kuldene og mye snø i Finnmark er operasjonen svært vanskelig, sier oberstløytnant Petter Bakkejord, sjef for Hærens stridsvognsbataljon, Brigade Nord. «Dette vil gjøre oss i stand til å operere hvor som helst i verden. Det kan være en ørken, det kan være tropiske områder, men Arktis forbereder deg på de fleste miljøer.»
Det betyr: Hvis du kan gjøre det her, kan du gjøre det hvor som helst.
Ikke at du trenger å fortelle det til marinesoldatene. I løpet av det siste tiåret har det amerikanske militærets amfibiestyrke dedikert seg til å mestre arktisk krigføring, og utplassert en rekke tropper for å lære de harde leksjonene fra Setermoen-vinteren. De hadde gode lærere fra sine norske kolleger og også fra Storbritannias Royal Marines, hvis bånd til det norske Arktis var før NATO selv (i 1941 raidet Royal Marine Commandos de akse-okkuperte Lotofenøyene, ikke langt fra Setermoen). ).
I leiren deres på en høyde kunne man se hvordan årevis med kunnskap hadde blitt satt ut i livet. For eksempel: En marinesoldat måker snø inn i en gul plastpose. Det som kan virke som en underlig oppgave er faktisk den viktigste oppgaven på lageret. Snø smeltes og kokes deretter til rent vann, som lager mat og hydrerer sjødyr. Når noen ikke graver en kampstilling, børster snø av våpenet eller justerer skiene, måker de snø i sekker eller gjør snø til vann.
Trikset er å holde seg opptatt. Det er alltid noe å gjøre, og å gjøre det skaper kroppsvarme som hindrer -20 grader Celsius (-4 grader Fahrenheit) fra å bedøve tærne og fingrene. En sersjant viser stolt frem en skulderhøy snøvegg som marinesoldatene hans bygget rundt jurten deres. Det holder vinden ute av teltet, forklarer han, men det holder også marinesoldatene hans i bevegelse, kroppen varme og sinnet opptatt.
Alt tar lengre tid i snøen. Fotturer som bør vare noen timer blir til en halvdags innsats, med marinesoldater som stopper for å ta på seg trugene og orientere seg i det tomme arktiske landskapet. Selv med truger er det anstrengende å slepe utstyr gjennom terrenget. Og det er mer utstyr å frakte: tung presenning, diesel til teltovnene, ski og truger, hansker på størrelse med ovnsvotter og puffy jakker som marinesoldatene spottende kaller «sniffing utstyr».
Og så er det kulda.
Kulden kryper gjennom teltåpninger, gjennom krager og gjennom strikkeluer. Hold deg i ro lenge nok, ellers vil du miste følelsen i fingrene og tærne. Men ikke svett det – våte klær kan forårsake frostskader eller hypotermi. Før et øvingsangrep beordret en korporal sine marinesoldater å fjerne beskyttelsesutstyret deres; Han ville ikke at underskjortene deres skulle bli gjennomvåte mens de stormet gjennom den dype snøen, svett av anstrengelsene.
Ordren virket motintuitiv, og da marinesoldatene kledde av seg og fjernet de varme, hovne jakkene sine, kunne de ses spenne seg litt mens den kalde luften blåste varmen fra kroppene deres. Men de ignorerte dusjen, tok på seg de hvite kamuflasjekappene og grep riflene. Snart satte de seg oppover en bakke, mens trugene kastet skyer av frossent pulver.
Arktis er en tøff lærer og det er fortsatt en lang vei å gå til Finnmark, men marinesoldatene lærer raskt. For de som er nybegynnere i snøen og fortsatt kjører ustø på ski, vil øvelse aldri gjøre mester – men det kan definitivt være bra nok. Og med NATO-allierte som er eksperter på arktisk overlevelse, vil marinesoldater alltid ha venner som hjelper dem å overleve kulden.
