Fra Norge – med en enda større lidenskap for jazz

– Jeg har alltid visst at vi ville reise tilbake til Litauen, men jeg hadde ikke forventet at det skulle skje så fort, sa 37-åringen fra Kretinga Irmantas Norkus, som kom tilbake til hjembyen med familien i mars i år, selv om hans musikalske karriere i Norge var svært vellykket – han ble invitert til å spille trompet i elitemusikkgrupper, og til og med kongefamilien måtte opptre. Derfor, etter å ha beriket sin yrkeserfaring, legger ikke I. Norkus skjul på ambisjonene om å injisere mer intellektuell og levende musikk i kulturlivet i Kretinga.

[CITATA]

I. Norkus åpnet opp – da han reiste til Norge i 2010, bestemte han seg for å endre livet radikalt og si farvel til musikken, så han solgte de tre trompetene han hadde på den tiden.

«Jeg holdt ut et år uten å spille», innrømmet I. Norkus med et smil, og fortalte at han rett og slett ikke kunne motstå ønsket om å ta opp trompeten igjen da han hørte «Alversund Musikklag»-orkesteret bosatt der i Manger, Norge. han slo seg til ro.

I. Norkus kunne ennå ikke norsk, så han spilte rett og slett trompet – og ble umiddelbart tatt opp i orkesteret.

I jazzstil – til og med hellige salmer

«Jeg trengte ikke å presentere meg, for alle de lokale innbyggerne visste alt fra før – de er sosiale og sivile, interessert i hvem som kom, hvem som slo seg ned i nærheten av dem,» sa I. Norkus, som bosatte seg i Norge med familien. Hans kone Jūratė, som også er musikklærer, ble snart med i det lokale koret, og sang senere i det statlige koret oppkalt etter den norske komponisten Edvard Gryg.

I. Norkus sa at det å spille i et orkester, som var på et ganske høyt nivå, åpnet veien for andre orkestre og jazz- og bluesgrupper – først ble han invitert til å erstatte medlemmer som ikke kunne opptre, senere ble han fast medlem av flere grupper. Etter å ha tilbrakt 3,5 år i «Alversund Musikklag» orkester, bestemte I. Norkus seg for å vie seg utelukkende til jazz og bluesmusikk.

«Jeg begynte å turnere i Norge med Blues Brazz Collective, som spilte musikk i bluesrock-stil, og jeg var også medlem av jazzbandet Jazzmin.» Jeg var med på utgivelsen av to CD-er. Jeg hadde det egentlig veldig bra, jeg hadde mye å gjøre, og bekjentskapskretsen ble stadig større. Sammen med en venn som kom til Norge fra St. Petersburg og var organist, og vokalist, forberedte vi en messe – vi fremførte tradisjonelle hellige salmer i jazzstil. Vi presenterte disse messene i forskjellige kirker – vi fikk mye interesse fra folk», sa I. Norkus. I tillegg fortsatte han å opprettholde forholdet til sin tidligere lærer Vytautas Grubliauskas-Kong, så han tok med seg jazzorkesteret «Løen storband» til Klaipėda Jazzfestival «Nordmenn ble blendet av at jazzkonserter på dette nivået kan finne sted gratis», sa I. Norkus.

Fremført for kongefamilien

I. Norkus kaller imidlertid konserten for den norske kongefamilien, som måtte spille under oppholdet på residensen i Bergen, for den største opplevelsen. «Kongefamilien og deres gjester ble introdusert til den tradisjonelle kulturen, maten osv. i den regionen. Det skjedde rett og slett at trompetisten til bandet som ble valgt til å spille gammel tradisjonell jazz måtte reise på ferie på den tiden, så det ble raskt søkt etter noen til å erstatte ham – jeg var heldig, at jeg var den eneste slike jazztrompetist i umiddelbar nærhet, sa I. Norkus.

Han og gruppen måtte forberede et program på 14 stykker på 2 dager, som de fremførte for kongefamilien og deres inviterte gjester – et publikum på cirka 300 personer. Selv om det var spenning, forsvant den ifølge I. Norkaus etter det første stykket.

Litaueren fikk anledning til å se hvordan visse seremonier og strenge regler overholdes i kongeboligen, hvordan sikkerhetsvaktene, som skal sørge for orden og sikkerhet, utfører sitt arbeid. Men alt dette er ifølge I. Norkaus forløst av kongefamiliens varme kommunikasjon. «Kong Harald V av Norge er veldig høyt elsket av befolkningen. Kongen tiltales med pronomenet «tu», ikke «du», sa I. Norkus.

Bak rattet på lastebilen – med en trompet

På grunn av ønsket om å fortsette karrieren som musiker, bestemte I. Norkus seg for å bytte jobb også. «På verftsfabrikken måtte jeg jobbe med glassstoff og jeg følte at støvet skadet helsen min, det begynte å bli vanskelig å få høye toner. Derfor reiste jeg tilbake til Litauen på ferie, hvor jeg beholdt rettighetene mine slik at jeg kunne kjøre lastebil», sa I. Norkus.

Men selv etter å ha blitt lastebilsjåfør skilte han seg ikke med trompeten – i hviletimene tok mannen frem lommetrompeten. «Jeg prøvde å spille så mye som mulig for å holde meg i god fysisk form. Slik brukte jeg tiden om jeg skulle kjøre meg fast i en trafikkork. Det løftet humøret til alle, nordmennene begynte å filme meg mens jeg spilte for meg selv mens jeg satt kl. hjulet», sa I. Norkus muntert, som prøver å spille minst 2-3 timer hver dag for å holde et profesjonelt nivå.

Nå skiller ikke I. Norkus seg med trompeten sin, som han spøkefullt kaller «lover» – det er det eneste slike instrument i Litauen, laget på spesialbestilling i England. Trompetmaskinen er spesialtilpasset hånden til I. Norkus, instrumentet er inngravert og unikt i sin utforming, det fascinerer lytterne med sin mørke og myke klang, som er spesielt egnet for jazzmelodier.

«Jeg måtte jobbe i 2 år for å kunne kjøpe et slikt instrument,» sa I. Norkus og røpet at verdien på trompeten hans er 6,5 tusen. Eur.

Målet er musikkvelder i Kretinga

Etter 8 år i emigrasjon, bestemte I. Norkus med sin kone Jūrat og barn – 10 år gamle Jokūb og 4 år gamle Egle – seg for å returnere til Litauen, som de savnet veldig. I hjembyen fikk I. Norkus jobb som arrangementsarrangør ved Salantai kultursenter og ble raskt med i jazzmusikkgrupper – konserter og jazzfestivaler strømmet inn etter hverandre.

For tiden dukker I. Norkus opp med sigøynerjazzkollektivet Lumier, Colorful Frequency og andre prosjekter, men vier mesteparten av tiden sin til bandet sitt Memelband. Dette kollektivet har eksistert lenge under et annet navn, men nå endrer det image og oppdaterer programmet. «Jeg er glad for at jeg dro til Norge – jeg utvidet horisonten, jeg fikk en ny impuls til musikalske aktiviteter, jeg er generelt roligere, jeg ser mer positivt på livet,» sa I. Norkus. – Det jeg savner nå i Kretinga er levende musikk og intellektuell musikk. Vi ønsker at folk skal velge å høre på levende musikk her, som i Norge, så jeg snakker allerede med representanter for ulike institusjoner om hvordan og hvor musikalske kvelder kan arrangeres. Jeg tror virkelig at denne drømmen vil gå i oppfyllelse.»

john

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *