Når det gjelder kreftdødelighet, er det store forskjeller mellom EUs medlemsland. Dette er resultatet av en stor ny studie.

Kreftdødeligheten varierer nesten dobbelt så mye mellom land, og det er også store kjønnsforskjeller, viser studien som dekker de 27 medlemslandene samt Norge og Island.

Skrevet av EU-kommisjonen i samarbeid med Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), er det den første store landspesifikke studien av sitt slag.

«Dette første settet med landsspesifikke kreftprofiler […] viser tydelig de betydelige og uakseptable ulikhetene mellom EUs medlemsland, sa helsekommissær Stella Kyriakides onsdag på kreftkonferansen i Stockholm i 2023.

«Det er faktisk store forskjeller i dødelighet, risikofaktorer og tilgang til omsorg mellom land og til og med innen land, basert på sosioøkonomisk status, kjønn eller alder. «Alder,» la hun til.

Årsakene til disse forskjellene ligger i ulik eksponering for kreftrisikofaktorer samt helsesystemenes ulike kapasitet til å gi rask og gratis tilgang til tidlig diagnose, kreftbehandling av høy kvalitet og behandling.

«I en europeisk helseunion som har som mål å beskytte alle innbyggere, er slike ulikheter uakseptable,» understreket Kyriakides.

Medlemsstatene står overfor ulike utfordringer når det gjelder å tilby kreftbehandling av høy kvalitet.

Noen land er godt utstyrt, men lider av mangel på kvalifisert helsepersonell, mens andre har et høyt antall kvalifiserte leger, men mangler utstyr for for eksempel strålebehandling.

«Screening er nøkkelen til å forbedre tidlig oppdagelse: Dekningen for brystkreftscreening varierer imidlertid mye, fra 6 til 90 prosent og for livmorhalskreft, fra rundt 25 til 80 prosent,» sa Kyriakides.

For å redusere ulikheter oppfordres land til å identifisere utfordringer og dele beste praksis seg imellom.

Kjønn og sosioøkonomisk Ulikhet

Det er også betydelige forskjeller innad i land, spesielt mellom kjønn og sosioøkonomiske grupper.

Når det gjelder kjønn, er kreftdødeligheten i medlemslandene 75 prosent høyere for menn enn for kvinner.

De største forskjellene er i Baltikum, Portugal og Spania, som en OECD-tjenestemann tilskriver risikofaktorer som kosthold, røyking eller alkoholforbruk. I de nordiske landene – Norge, Island, Irland og Island – er kjønnsforskjellene relativt små.

Store sosioøkonomiske ulikheter i kreftdødelighet eksisterer også når det gjelder utdanning eller inntekt.

Generelle risikofaktorer har en tendens til å være mer uttalt hos menn og i grupper med lavere inntekt og lavt utdannede. For eksempel er kreftdødeligheten blant menn med lav utdanning opptil 2,5 ganger høyere enn blant menn med høy utdanning.

Andre funn viser at kreft er den nest største dødsårsaken etter sirkulasjonssykdommer, og står for 26 prosent av alle dødsfall i regionen. Totalt døde rundt 1,2 millioner mennesker av kreft i medlemslandene. Den dødeligste av alle kreftformer er fortsatt lungekreft.

Studien viser at medlemslandene brukte nesten 170 milliarder euro på kreftbehandling i 2018. Totalt sett har utgiftene til forebygging økt de siste årene, men de utgjør fortsatt bare 3,4 prosent av de totale helseutgiftene.

Muligheter for forbedring

Ifølge OECD er det flere måter å forbedre situasjonen og tette de eksisterende hullene.

Fokuset er på ulike nivåer, starter med forebygging og fremme av en sunnere livsstil, etterfulgt av bedre tilgang til tidlig diagnose og forbedring av kvaliteten på kreftscreening.

Den spesifikke situasjonen i hvert land vil bli overvåket årlig for å «gi en regelmessig oversikt over situasjonen i utvikling», sa en høytstående kommisjonstjenestemann til en uoffisiell pressebriefing mandag. Han la til at registeret vil bidra til å eliminere og redusere ulikheter over hele Europa og prioritere investeringer basert på resultater.

«Det vil være en oppfølgingsprosess for å gjennomgå finansielle instrumenter for å se hvordan vi kan oppmuntre land med ulikhetsunderskudd til å utvikle prosjekter for å håndtere dem,» sa tjenestemannen.

Kreftulikhetsregisteret og landprofilene er et flaggskipinitiativ i den europeiske kreftplanen. I forrige uke ble et annet prosjekt lansert: Cancer Imaging Initiative, som lar kunstig intelligens spille en rolle i lesing av kreftbilder.

30 andre tiltak skal implementeres i løpet av neste år.

Disse inkluderer kommisjonens forslag til en rådsanbefaling om vaksinasjon mot kreft som kan forebygges og en oppdatering av rådsanbefalingen fra 2009 om røykfrie soner for å bedre beskytte innbyggerne mot røyking og bidra til å nå målet om en tobakksfri generasjon innen 2024. .

(Redigert av Zoran Radosavljevic)