Den tidligere kritiserte politiske nøytraliteten og militære alliansefriheten ser nå ut til å være et eksempel for mange. Men den uavhengige nøytraliteten har vært en kimær siden Sveriges inntreden i FN, EU og andre internasjonale organer.

Det hemmelige og ukjente for folket militære samarbeidet med USA og dermed også NATO ser også ut til å være å foretrekke fremfor et åpent og formalisert samarbeid med forsvarsalliansen, som åpent kan og bør diskuteres og avgjøres av de folkevalgte i Riksdagen.

Ingenting, ikke engang artikkel 5 i NATO-traktaten, tvinger Sverige til å gjøre noe. Vi velger selv om militæret skal gå inn for å hjelpe et annet medlemsland eller i det hele tatt delta i militære operasjoner. Problemet er ikke NATO-traktaten eller medlemskapet i forsvarsalliansen, men de røde og blå politikernes forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitiske handlinger og handlinger.

I stedet for å gå mot vindmøller som ikke eksisterer, er det virkelig presserende oppgaver i tjeneste for fred, frihet og demokrati. Sverige kan, som for eksempel Norge, opptre selvstendig på den internasjonale arenaen i stedet for å bare traske med på patrulje etter USA og deres allierte.

Et intensivert arbeid for fred, avspenning og nedrustning hindres ikke av NATO-medlemskap for de som ønsker det. Tvert imot ville NATO trenge en fornuftig og modererende stemme. Men hvor er den stemmen og meningen i dagens politiske debatt?

Mer om innsendere: Slik skriver du på innsendere og svar

Flere innsendere: dn.se/insandare