Sårene vil aldri gro. Men i år arrangeres det sommerleir på norske Utøya for første gang siden massakren i 2011.

– Det er bra at de unge kommer tilbake dit, sier Lisbeth Kristine Røyneland, som mistet datteren på Utøya.

Sundvolden Hotell ligger vakkert til ved Tyrifjorden, noen mil utenfor hovedstaden Oslo. Lørdag 23. juli 2011 skulle det ha vært åsted for en idyllisk sommermorgen.

Men i stedet var hotellet fullt av sjokkerte og livredde ungdommer som hadde overlevd massakren på Utøya, redningsarbeidere som prøvde å gi dem støtte og fortvilte pårørende som søkte svar på om barna deres hadde klart det. Det avsperrede hotellkomplekset var omgitt av mange politi og en enorm medietilstedeværelse.

Mindre enn et døgn tidligere, på ettermiddagen 22. juli, hadde Anders Behring Breivik ankommet Utøya hvor SVs Ungdomslag (AUF) holdt sommerleir. Han hadde allerede utløst en bombe i regjeringskvartalet i Oslo sentrum, som tok livet av åtte mennesker.

I over en time fortsatte massakren på den lille øya før Behring Breivik ble arrestert.

Politi og nødpersonell ble møtt med et grusomt syn. Døde eller skadde mennesker lå overalt. Totalt mistet 69 mennesker livet på Utøya.

Skap gode minner

Ideen om at ungdom igjen skulle samles på øya for en sommerleir virket til å begynne med langt inne.

Men nå er det på tide å ta Utøya tilbake. 7.–9. august arrangerer AUF en sommerleir der, den første siden massakren i 2011.

At leiren holdes nå har fått kritikk. Det er de som mener at det har gått for kort tid siden massakren. Mani Hussaini, formann i AUF, forstår de synspunktene, men mener det er riktig å organisere leiren.

– Det er nå fire år siden vi var der sist. Vi innser at Utøya ikke blir det samme som før, sier han.

– Det er viktig at vi viser at det er mulig å skape nye gode minner på Utøya.

Mani Hussaini, som ikke var på øya på tidspunktet for terrorangrepet, sier at Utøya skal bli et sted hvor det som skjedde for fire år siden spiller en sentral rolle. Samtidig er det viktig å fremheve øyas lyse historie. At det er et sted hvor aktivister innen AUF har møttes over mange somre, hvor det er knyttet vennskap og hvor politiske forpliktelser er styrket.

– Det er viktig for oss at den mørke historien ikke overskygger Utøyas lyse historie.

Viktig sted

Tore Sinding Bekkedal, 27 i dag, overlevde Behring Breiviks skyting ved å gjemme seg på et toalett. Ifølge ham kan det være vanskelig for folk å forstå hvilken betydning Utøya har for AUF. Anders Behring Breivik valgte stedet med tanke på hva det representerer og dets betydning for det norske demokratiet, sier han.

Selv skal han delta på sommerleiren, selv om hans politiske interesse har avtatt de siste årene.

– Jeg har sluttet å like norsk politikk. Jeg kunne ikke med den feigheten som det politiske Norge viste ved å konfrontere holdningene som lå bak Breivik og hvor godt de er etablert i store deler av det norske politiske etablissementet.

Dødsfallet 22. juli har hatt stor innvirkning på livet hans.

– For oss som var der er det et personlig traume som vi vil bære med oss ​​resten av livet. Jeg mistet noen år av livet mitt.

Sterke historier

For Ragnhild Kaski, 25 år, har imidlertid det politiske engasjementet vokst etter 22. juli. Hun er i dag generalsekretær i AUF.

Da drapet startet på Utøya var hun innendørs. Hun kom seg ut gjennom et vindu, men skadet ankelen i fallet. Ragnhild Kaski overlevde takket være en venninne som tok henne opp og bar henne til et sted hun kunne gjemme seg. Vennen ble senere drept på øya.

– Det er så mange sterke historier fra den dagen. Alle har sin egen individuelle opplevelse og historie.

Hun forteller at det betyr mye for AUF å ha leir der igjen.

– Steg for steg har vi tatt tilbake øya vår. Nå arrangeres den første sommerleiren.

«En forferdelig dag»

Lisbeth Kristine Røyneland mistet datteren Synne på Utøya. Hun er leder av Nasjonal støttegruppe etter 22. juli. Når jubileet nærmer seg, har hun blandede følelser.

– 22. juli er alltid en forferdelig dag for meg. Men det er også en dag da vi bør minnes de som ble drept under terrorangrepet.

Årene etter datterens død var traumatiske.

– Første gang etterpå var jeg i sjokktilstand, jeg visste ikke helt hva som skjedde. Det var først etter to år at jeg begynte å forstå at hun ikke kommer tilbake igjen.

Hun er glad for at det igjen skal holdes sommerleir på Utøya.

– Jeg synes det er bra at de unge kommer tilbake dit. Jeg stoler fullt og helt på at de har respekt for det som skjedde der. Det hadde vært helt feil å bare la Utøya stå og forfalle.

– Men samtidig som datteren min ble drept der, det vil jeg kjenne i magen de dagene leiren pågår.

Dette er en nyhetsartikkel. Expressen undersøker, avslører og gir deg siste nytt på en objektiv og saklig måte. Mer om oss her.