En norsk bonde vil heller betale for et karantenehotell enn å leie inn uerfarne nordmenn

En jordbærdyrker er klar til å gi fra seg en tredjedel av overskuddet for å unngå at «ferske» nordmenn jobber i bedene hans.

Telemarks største jordbærdyrker har lenge håpet på å få importere permanente jordbærplukkere fra Polen og Litauen. Søknadene hans er imidlertid fortsatt under behandling og de første jordbærene plukkes snart – om noen uker.

Han tør ikke stole på norske arbeidere.

– Mange av dem er utmerkede arbeidere, men å stole på folk som aldri har gjort denne typen arbeid før er for risikabelt. De vil ha fem-seks uker med hardt manuelt arbeid i all slags vær, og jeg vet ikke om de vil klare det.

Han har en stor liste over de som er villige til å jobbe, og i forrige uke plantet unge mennesker fra Eritrea, Somalia, Polen og Thailand 80 000 jordbærfrøplanter.

Til selve bærplukkingen krysser han fingrene for at faste og erfarne arbeidere kan komme inn, da han ikke har hatt et eneste norsk arbeid en hel sesong på sine 20 år. Derfor er han fast bestemt på å betale regningen for livet til utenlandske arbeidere på et karantenehotell.

– Ja, jeg er klar til å betale inntil 200.000 kroner for faste arbeidere fra Polen og Litauen, som jeg tror kan utføre jobben sin feilfritt, livet på karantenehoteller, i stedet for å ansette 100 uerfarne nordmenn som ikke vet om de skal jobbe eller ikke.

En dag på et karantenehotell koster 500 kroner, noe som betyr at det betales 200.000 kroner for 40 arbeidere.

NAV kan tilby bønder ansatte som i dag er arbeidsledige. Direktøren i NAV i Vestfold og Telemark fylkeskommune kjenner godt til bøndenes situasjon, men han vil ikke en gang diskutere at noen av dem heller vil betale for karantenehotell enn å ansette nordmenn.

– Vi går nøye igjennom bøndenes bestillinger på arbeidskraft. Andre vedtak er nasjonale vurderinger som skal gjennomføres av regjeringen, sier Terje Tønnesen,

I april holdt NAV et webinar i Vestfold og Telemark om karrieremuligheter i landbruket. Det deltok 500 mennesker. Senere meldte 100 personer som var interessert i muligheten til å gjøre denne jobben seg.

– Det viktigste er å finne motiverte medarbeidere til bønder som er på jakt etter slike ansatte. Bønder måtte sende inn søknader og da kunne NAV tilby dem arbeidssøkere og håpe at de som ble tilbudt ville møte bøndenes forventninger.

Selv om arbeidsledige ønsker å jobbe i landbruket, foretrekker bøndene å ansette arbeidere fra utlandet.

Jordbærdyrkeren fra Skien er støttet av produsentlag Midt-Telemark, som består av representanter for rundt 100 gårder som dyrker epler, plommer og kirsebær.

Hver dag får de henvendelser fra medlemmene sine som er svært bekymret og interessert i hvordan de kan levere nødvendig arbeidskraft.

– Det trengs 30 personer for å høste avlingen bare her på gården. Vi tok kontakt med NAV, hvis ansatte var veldig hjelpsomme og søkte etter folk på listene deres som kunne utføre denne typen arbeid. De hadde to riktige personer, sier leder Trond Bergskås.

Han mener politikerne må forstå at det er nødvendige tilrettelegginger for import av arbeidstakere fra utlandet.

– Regjeringen må ta ansvar, uavhengig av at dette året er valgår. I fjor var det mye lettere å få inn ansatte. Situasjonen er nå slik at selv å fylle ut søknaden som en produsent må fylle ut før han planlegger å hente inn arbeidere fra utlandet, fraråder bønder å ta ytterligere grep.

Artikkel på norsk her.

Kilde – nrk.no

Likte du det? Bruk et sekund på å støtte Edita på Patreon!

En norsk bonde vil heller betale for et karantenehotell enn å leie inn uerfarne nordmenn

sfgdfg

john

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *