Dette var bare begynnelsen på Cecilia Braekhus sitt inntog i den mannsdominerte sporten. Senere måtte kvinnen ta en enda vanskeligere avgjørelse – i boksingens navn måtte hun forlate landet som ga henne muligheten til å leve et bedre liv, ifølge cnn.com.
Selv om C. Braekhus følte seg «som en kriminell» i Norge, som var som et andre hjem for henne, vokste den foreldreløse fra Colombia opp til å bli en flerfoldig mester og, viktigst av alt, en inspirasjon for unge boksere.
I 1981, da C. Braekhus ble født i Cartagena, forbød Norge profesjonell boksing. Krigere som ble tatt i brudd på den såkalte «knockout-loven» ble fengslet i tre måneder.
– Da jeg tok mine første skritt inn i proffboksing, kunne jeg ikke kjempe i Norge, sa kvinnen. – Jeg kunne ikke engang trene. Jeg ble tvunget til å flytte til et annet land. Ellers, hvis jeg hadde blitt tatt for å slåss i Norge, hadde jeg gått i fengsel. Det var en gal situasjon da.»
Derfor innså C. Braekhus at hun ikke kan leve uten boksing, og dro til Tyskland. Og der var hun heldig – til tross for at hun ikke klarte å kjempe i sitt andre hjem, ble kvinnen en av de mest populære idrettsutøverne i Norge.
«Tusenvis av nordmenn kom for å støtte meg», minnes bokseren. – Kampene mine ble sendt i Norge, og halve landet så dem. Ikke nok med det, jeg ble anerkjent som den beste idrettsutøveren i landet det året.
Denne typen støtte til meg minnet meg om dobbeltmoralen – politikere og til og med kongefamilien heiet på meg, men hvis jeg hadde bokset i Norge, ville jeg ha gått i fengsel. Derfor var den situasjonen veldig merkelig for meg.»
Forbudet mot proffboksing i Norge ble opphevet i 2014, men C. Braekhus har ennå ikke debutert i sitt andre hjem.
«For å være ærlig trodde jeg på et tidspunkt at denne loven aldri ville bli opphevet», innrømmet den 34 år gamle kvinnen. – Men til syvende og sist var opinionen at en slik lov rett og slett er latterlig – enhver fri person har rett til å velge å gjøre hva han vil.
Jeg er veldig glad for at proffboksingen har kommet tilbake til Norge mens jeg fortsatt driver med idrett selv. Nå har jeg muligheten til å kjempe her, der jeg vokste opp og tok de første skrittene mot drømmen min.»
C. Braekhus sin neste kamp finner sted 27. februar. I løpet av karrieren vant utøveren alle de 27 kampene, og om mindre enn en uke møter hun den uruguayanske bokseren Chris Namus i Tyskland.
Dette blir Braekhus sin første kamp siden november 2014, da hun brakk beinet i tredje runde mot Jennifer Retzke. Men selv da ga ikke den uovervinnelige representanten for Norge opp – hun fant styrken til å holde på de resterende sju rundene og forsvarte sine fem mesterskapstitler etter dommernes avgjørelse.
«Etter den kampen ble jeg operert og jeg kunne ikke kjempe på et helt år,» husket atleten. – Det var imidlertid en avgjørelse jeg tok den gangen, så jeg angrer ikke i det hele tatt. Nå er jeg tilbake i ringen, noe som betyr at jeg er heldig.»
Selv om C. Braekhus ikke skapte problemer for adoptivforeldrene som barn og var en stille jente, følte foreldrene fortsatt spenning i begynnelsen av tenårene etter at jenta begynte å delta på kickboksing.
«På den tiden var det ikke normalt for en jente å bli med i en slik idrett,» sa atleten. – Men jeg hadde ikke noe annet valg – jeg måtte gjøre det. Jeg ville bare gjøre akkurat det i livet mitt.
Faktisk måtte jeg hoppe ut av vinduene til foreldrene mine og løpe for å øve bare for å unngå å bli tatt av foreldrene mine. Vi bodde i fjerde etasje, så når vi ser tilbake… Det var så sprøtt!»
Trinn i profesjonell boksing
C. Braekhus har vunnet verdens og europeiske amatør-kickboksing-titler. Hun gjorde det tilsvarende bra da hun bestemte seg for å bytte til boksing i en alder av 21, og vant 75 av sine 80 ubetalte kamper.
Etter å ha signert en kontrakt med en sponsor fra Tyskland, hadde C. Braekhus en vanskelig start på sin profesjonelle boksekarriere – hun var den eneste profesjonelle bokseren.
«Vi hadde en verdensmester, en europamester – de var alle menn og de trodde jeg var her for å underholde dem,» lo kvinnen mens hun husket. – Jeg skjønte imidlertid at jeg allerede den første dagen burde ha latt dem forstå hva jeg gjorde der og hva målene mine var. Det tok lang tid, men litt etter litt forvandlet jeg meg fra en jente som bare ville kjempe til en av fighterne i laget.»
Etter en tid ble C. Braekhus den første kvinnelige fighteren som signerte kontrakt med det beste europeiske boksebyrået «Sauderland». Etter en slik prestasjon fikk kvinnen kallenavnet «førstedamen».
Litt senere signerte C. Braekhus en kontrakt med «K2 Promotions», som også eier slike stjerner som brødrene Vladimir og Vitalij Klitschko.
Braekhus, som prøver å popularisere kvinneboksing, har fortsatt støtte fra sin norske familie.
«Mine slektninger er veldig stolte av meg. Moren min forteller meg de samme tingene hun pleide å si da jeg var 10 år gammel. Jeg prøver å fortelle henne at nå er jeg voksen, jeg er verdensmester, jeg har min eget selskap, men for henne er jeg den samme jenta som hopper ut av vinduet.»