Statsminister Jens Stoltenberg etterlyste en forsonende tone etter forbrytelsen.
– Vi har en normal politisk debatt i Norge og det er bra. Det er en del av vårt demokrati. Men det har også skjedd noen endringer, sier Jens Stoltenberg i dag om hvordan debattklimaet har endret seg.
– Det ene er at jeg tror vi alle nå er mer bevisste på at vi aldri skal dømme en hel befolkningsgruppe på grunn av hva enkeltpersoner gjør. Å vise mer toleranse og forståelse er den viktigste endringen, sier han.
Men det er de som mener det at den politiske debatten fortsatt er veldig hard. SSU-formann Gabriel Wikström har tett kontakt med Norge.
– Sosialdemokrater i Norge hevdet i hvert fall i den norske valgkampen at debatten, eller tonen i debatten, var blitt mildere. Men på mitt eget besøk i den norske valgkampen ble jeg ganske sjokkert over tonen og måten de snakket om innvandrere på, hvordan de trakk dem ut som et kollektivt problem. Det er godt mulig det har blitt mildere sammenlignet med før 22. juli, men det var likevel ekstremt røft sammenlignet med svenske forhold, sier han på besøk i Oslo.
– Jeg synes at stemningen som var etter 22. juli er i ferd med å svinne litt. De skal tilbake til det enda røffere debattklimaet som eksisterte før 22. juli.
Mange i samfunnsdebatten mener at tonen faller i samme spor igjen. Det er bekymring for at hatefulle ytringer kan bidra til farlige holdninger, som hos Breivik.
Den norske journalisten Azka Baig, av pakistansk opprinnelse, beskriver hvordan muslimer igjen blir stilt til ansvar som gruppe i den offentlige debatten.
– Det er slik retorikk at «nå er det på tide å stille krav, nå må vi tørre å ta debatten som vi ikke tør å ta». Vi er for snille med dem. Muslimene er en gruppe som ikke kan tilpasse seg i samfunnet», sier journalist Azka Baig.
