Hvis det er en trussel om å miste et barn, kan slektninger bosatt i Litauen søke om varetekt? Hvilke kriterier må de oppfylle? Hvordan uttrykke ønsket om å ta vare på barnebarn eller andre slektninger som har reist til utlandet med foreldrene? Foretrekkes blodslektninger?

Spesialister som arbeider innen beskyttelse av barns rettigheter og representanter for domstolene diskuterte handlinger som bør iverksettes i Litauen fra Storbritannia og andre land med de største litauiske samfunnene.

Som erkjent er det ingen mangel på lovendringer, men det er mangel på praksis. Sakene er nye ikke bare for domstolene i Litauen, men også for domstolene i England og andre land.

Fra Norge – et negativt svar til Litauen

Ifølge observasjonen av komiteens leder, Julius Sabatauskas, er det nødvendig å endre bevisstheten til ikke bare foreldre, men også dommere angående spørsmålet om barns rettigheter.

Inga Juozapavičienė, rådgiver for kontrolløren for vern av barns rettigheter, presenterte utvalget materiale om barnevernssystemet i Danmark og Norge. I sistnevnte land var representantene for Litauen mest bekymret for overføringen av jurisdiksjon – muligheten til å undersøke de relevante spørsmålene i Litauen.

– Svaret var i utgangspunktet negativt, fordi de ikke har hatt en slik praksis, sa kontrollørens rådgiver. I følge foredragsholderen, hvis et barn er i fare, blir det i Norge, som i andre land, tatt fra familien. Foreldre gis imidlertid gratis juridisk bistand i alle saker, og det er mulig å klage på vedtak i alle saker.

«Det handlet om å bevare barnets språk, sikre kommunikasjon med pårørende. Imidlertid ble det erkjent at informasjonen ikke ville bli gitt til de litauiske institusjonene», understreket I. Juozapavičienė.

Ifølge spesialisten brukes fratakelse av foreldrerettigheter i Danmark i ekstreme tilfeller, mye sjeldnere enn i Litauen.

«Blandede familier øker og man tror at saker om barnebortføring kan bli mer og mer aktuelt. I disse sakene har også foreldre mulighet til å benytte seg av gratis advokat. I slike saker er fristene for behandling av saker ekstremt høye. viktige. De er forskjellige, men beslutninger tas raskt. Det oppstår imidlertid en rekke problemer ved barneoverføring, som i Litauen. En fri advokat ivaretar interessene til faren som barnet blir bortført fra,» sa rådgiveren i kontrolløren for beskyttelse av barns rettigheter.

Når det gjelder grenseoverskridende samarbeid med Norge, ble det understreket at institusjonene i dette landet ikke sørger for det. Norges generelle holdning er ikke å signere bilaterale avtaler, fordi posisjonen til separate avtaler med land ikke er akseptabel for dem. Litauen kan ikke blande seg inn. Bare 2 prosent «Litauen ligger nederst på statistikken over saker om fjerning av barn fra familier. , knyttet til barn av emigranter», påpekte foredragsholderen.

Ikke i humør til å lete etter barnets slektninger

Hvis institusjonene ønsker å hjelpe en litauisk statsborger som bor i Norge og hans familie, kan de ifølge I. Juozapavičienė ikke gjøre det direkte, «det er ingen utveksling av informasjon».

Konvensjonen vil bidra til å løse spørsmål om samarbeid med Norge på området for beskyttelse av barns rettigheter, og foreløpig gir «norsk lov ikke barnevernets plikt til å søke etter et barns utvidede familie».

Mens hun presenterte arbeidet til hennes kolleger i Norge, gjentok I. Juozapavičienė flere ganger at tjenestene alltid søker å samarbeide med familien. Etter å ha mottatt varselet samles det inn informasjon fra primærkilder, foreldre inviteres eller familier informeres om spesialistbesøk dersom barnet som kan krenke rettighetene er lite.

«Barnevernet kan iverksette tiltak når foreldrene ikke dekker barnas behov, ved trusler om vold. Men bare 20 prosent «i noen tilfeller i Norge blir det iverksatt tiltak inn i familien uten samtykke fra foreldrene. , i andre tilfeller samtykker foreldrene selv i å få barna midlertidig tatt fra familien,» sa spesialisten.

Han forbeholder seg retten til ikke å røpe hvor han plasserte barna

Ifølge I. Juozapavičienė brukes barnefjerning når forebyggende tiltak ikke virker. Barnet tas med eller uten samtykke fra foreldrene. Ved vold mot barn iverksettes det umiddelbart, men også da arbeides det med å samarbeide med foreldrene.

«Avgjørelsen tas av en domstol som består av 5 medlemmer, foreldre blir også hørt. Det avgjøres hvor barnet skal innkvarteres. Familieretten kan fatte vedtak om ikke engang å opplyse om hvor barna er til foreldrene,» sa spesialist.

Det avgjøres hva som skal gjøres i løpet av en uke, og avgjørelsen tas innen maks tre måneder.

Som norsk statistikk viser blir nesten halvparten av sakene avsluttet, i en fjerdedel av sakene blir barna tatt, i de resterende sakene besluttes det å organisere hjelp til familien.

Alle barnevernets vedtak kan påklages. Klagefristen er tre uker. Anker behandles av tingretten.

Det oppnevnes advokater for 15 år gamle barn

Det er interessant at et barn fra fylte 15 år selv er part i saken og har egen advokat. «Yngre barn kan bli intervjuet, men det avhenger av deres modenhet og evne. Kostnadene ved juridisk representasjon dekkes av staten», sa I. Juozapavičienė.

Som foredragsholderen understreket, er forvaring av et barn uten samtykke fra foreldrene kun mulig i tilfelle en alvorlig trussel mot barnet, det er ingen klagebare avgjørelser, foreldre har rett til gratis rettshjelp.

«Selv om det oppstår en sak under et kortvarig besøk i Norge, kan tiltak for å sikre barnets velvære iverksettes, da hvert land må sørge for sikkerheten og trivselen til et barn på sitt territorium,» understreket I. Juozapavičienė. .

Som ordføreren senere la til, «hvis barn blir mishandlet i Norge i ferien, vil strukturene reagere på dette, men vil ikke bruke langsiktig fjerning av barn hvis de ikke er bosatt i landet sitt».

«Etter artikkelen min i DELFI var det mange kommentarer fra land som spurte hvorfor de ikke mottar den informasjonen,» påpekte R. Šalacevičiūtė, som personlig ba rådgiveren til kontrolløren for beskyttelse av barns rettigheter om å utarbeide et sammendrag av informasjonen presentert i Seimas, slik at folk vet hvordan de skal opptre når det oppstår problemer med barnevernstjenester i andre land.