Grafiske romaner, så populære i verden, leter fortsatt etter fansen deres i Litauen. Den grafiske romanen er anerkjent som en passende måte å fortelle barn og tenåringer om vanskelige, komplekse temaer: sosial ekskludering, Holocaust, emigrasjon, frykten for døden, smerte og frykt. Ordet og bildet er spesielt egnet i dem. Sammen med bevegelse og handling formidler skaperne av grafiske bøker også subtilitetene i følelsesverdenen.
En gutt fra vidundernes verden tar med jenta Sonja til et annet Norge over Nordlysbroen. Alt er annerledes her – her bor vikinger, troll og snakkende dyr. Sonja er trollbundet av denne verden fra første stund, men snart innser hun at det også er farer her. Spesielt trollene ser mistenksomt på jenta.
I den andre boken møter Sonja og trollet Espen vikingene, som vil hevne blod med blod. Midt i en konflikt mellom troll, vikinger og en mystisk nasjon av fjellklatrere, tar Sonjas eventyr en uventet vending.
Som du vet, selv i denne dataalderen, er troll norske barns favorittmytiske skapninger. Når troll lever i tusenvis av år, bærer babyene sine i fem hundre år, spiser av kull og gummi, noen ganger til og med har flere hoder for å skremme rivaler og lokke kvinner, er troll en stor inspirasjon for norske skapere.
Den norske forfatteren M. Falchs verk «Nordlys» ble tildelt «Pondus»-prisen i 2018, som ble etablert av den norske tegneserieskaperen Frode Øverli. Begge de grafiske romanene, beregnet på barn fra ni år, ble oversatt til litauisk av Saulė Ilgė og utgitt av forlaget «Alma littera». Journalisten Laisvė Radzevičienė snakket med forfatteren av boken.
– Du har åpnet en verden av underverker i ditt hjemland – Norge, der vikinger, troll og snakkende dyr bor, for litauiske barn. Hvem viste deg denne verden?
– Som mange nordmenn har jeg lest og beundret norske eventyr siden barndommen. Jeg er fascinert av kunsten i den norske romantiske nasjonalismeretningen, jeg beundrer verkene til kunstneren Theodor Kittelsen, han og verkene hans, som har fremtredende norske folklore-aksenter, er en stor inspirasjonskilde for meg.
– Vi litauere kjenner troll best fra norsk mytologi. Hvilken karakter er nærmest deg?
– Jeg må si at jeg liker troll også! Jeg skal ikke legge skjul på at bildene av noen troll er inspirert av samme Th. Kittelsen. Jeg liker også godt tegningene til den svenske illustratøren John Bauer. Etter å ha sett den norske regissøren André Øvredals film Troll Hunter, tenkte jeg at jeg kunne fremstille troll mye skumlere enn i filmen.
– Hvordan bringer du verden av gamle myter til moderne barn? Hvilken melding vil du sende dem?
– Jeg er en artist, så jeg er forsiktig når jeg sender meldinger. Jeg kan bare håpe at leserne av boken min vil forstå hvor viktig det er å stole på andre mennesker i livet. Og hvor verdt det! Og også – at vi alltid har fri og lov til å dykke inn i et stort eventyr.
– Tror du barn som vokser opp i andre land vil forstå norske historier?
– Jeg tror at i alle eventyr i verden er det dype ting som gjenspeiler essensen til en person. Dette er grunnen til at eventyr kan bli både et verdifullt grunnlag for kulturutveksling og et utgangspunkt for historiene vi forteller.
– Heltinnen i boken din er en jente som heter Sonja. Gjenspeiler det din personlighet?
– Sonja er faktisk ikke meg, men min yngre søster, som alltid ser de beste egenskapene i mennesker og hele tiden streber etter å skape det gode. På den annen side er det naturlig nok en del av meg i hver karakter, jeg vil at leseren skal forstå at en person ikke bare er dårlig eller bare god. Vi oppfører oss tross alt ofte i visse situasjoner slik vi synes er nødvendig og best.
– En grafisk roman er en historie fortalt gjennom bilder. Spesielt for moderne barn er det de som gjør større inntrykk enn teksten. Hvilken funksjon spiller teksten i arbeidet ditt, hvor stor vekt legger du til den?
– Jeg pleier å starte historien med å tegne, ikke skrive. Jeg tegner små bilder, miniatyrer, jeg lager et plott av dem og planlegger det. Senere skisser som jeg fremhever med svarte streker og deretter farger. Teksten er vanligvis det siste stadiet i skapelsen min.
– Du studerte i USA, startet din karriere der, men returnerte likevel til landet ditt. Hvem trakk seg tilbake? Hvorfor ble du ikke i landet som mange artister drømmer om?
– Jeg begynte å male «Northern Lights» i Amerika, jeg savnet virkelig hjem. Noen lesere sier at du kan se den lengselen i tegningene til den første boken. Det er virkelig få ting i verden som kan måle seg med Norges naturlige skjønnhet. Den viktigste faktoren i min beslutning var imidlertid at vi fikk støtte fra det norske kulturdepartementet til utgivelsen av min første tegneserie. Så jeg pakket kofferten, reiste tilbake til Norge og fullførte første del av boken hjemme.
– Tegneserier er en ekstremt populær sjanger i Amerika. I Litauen er han fortsatt på vei inn i lesernes hjerter. Vi ser ikke ut til å ha tradisjon for å fortelle om opplevelser gjennom tegneseriesjangeren. Hvorfor valgte du denne sjangeren?
– Jeg har alltid likt å lage historier i tegninger, jeg ville dele dem med verden. Det virket for meg som tegneserier er den mest passende måten for dette, fordi jeg kan gjøre det alene, uten noens hjelp. Da jeg var ung, likte jeg virkelig tegneserien «WITCH», og jeg elsker fortsatt japanske tegneserier – japansk manga. Naruto og Fullmetal Alchemist var og er fortsatt mine favorittmangaserier, og artistene bak dem formet stilen min.
– Kreativitet åpner ikke bare de lyse, men også de mørke sidene av sjelen. Absorberer tegninger virkelig følelser?
– Det virker på meg som det er helt umulig for forfattere å ikke sette seg inn i tekstene sine. Kunstnere skaper på samme måte – deres arbeid gjenspeiler det de føler og opplever i det øyeblikket. Jeg prøver veldig hardt å ikke avsløre mine subjektive følelser for mye i tegningene mine, det er viktig for meg at verket blir forstått av et bredt publikum.
– Det er ganske enkelt å gjøre en grafisk roman til en film. Kanskje det allerede har skjedd?
– Noen av verdens filmproduksjonsselskaper har allerede vist interesse for å lage «Northern Lights»-filmen, Nordisk Film har rettighetene til dette prosjektet. Jeg krysser fingrene for at de skal lykkes. Og det blir rett og slett herlig når «Nordlys» blir en teaterforestilling i Norge.