NYHETSANALYSE: Norges økonomi er fortsatt sterk, de største selskapene er mer lønnsomme enn noen gang, oljeprisen er fortsatt høy og arbeidsledigheten er lav. Dette har ført til mye debatt nylig om hvorfor landets valuta (den Krone) er så svak, og hva sentralbanken vil eller bør gjøre med det.

Tidligere denne uken kostet det 10,81 kroner å kjøpe en amerikansk dollar en gang, mot 6-8 kroner som var vanlig i mange år. Onsdag kostet kjøp av én euro 11,88 kroner, noe som resulterte i valutakurser som gjorde sommerferier til utlandet betydelig dyrere for nordmenn, men som også fylte deres enorme statlige formuesfond. Norges Nordsjø-råolje selges for eksempel i amerikanske dollar, som er betydelig mer Krone renner inn i landets velkjente sparegris.

Den svake kronen strider imidlertid mot Norges image som et velstående land. Ifølge Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Norges Sparebank 1-konsern, gjenspeiler et lands valuta landets status og «hva investorer tenker om grunnleggende aspekter ved økonomien». «Når den norske kronen er svak», skrev Holvik i avisen Dagens Næringsliv (DN) I det siste «reflekterer dette det faktum at vi ikke har mye å selge annet enn olje og gass, at vi er avhengige av import og at vi ikke lenger er et attraktivt land for investeringer.»

Au. Det er ikke dette norsk økonomi eller finansminister Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet ønsker å høre. Holvik hevder i mellomtiden at den norske kronen vil fortsette å svekke seg på grunn av den «svakere strukturen» i økonomien. Hun påpeker også at uten olje- og gassinntektene, hvorav det meste er investert i dets statlige formuesfond (kjent som oljefondet) for fremtidige generasjoner, ville Norge fått et nasjonalt budsjettunderskudd på rundt 350 milliarder kroner.

Norge, sa Holvik, flyttet fra en «trygg havn» i 2008 (da kronen var sterk) til et land som av investorer ble sett på som «mer risikofylt og mer uforutsigbart». Og det har mye å gjøre med skattesystemet, som har blitt strengere siden Vedum tok kontroll over statskassen i 2021. Senterpartiet hans og dets mye større regjeringspartner, Arbeiderpartiet, har dramatisk økt skattene, spesielt skatter på både enkeltpersoner og selskapenes nettoformue.

Andre økonomer peker også på tvilsom konkurranseevne, svakere produktivitet, offentlig sektors store og voksende rolle i økonomien, og et skattesystem som noen sier begrenser investeringer i privat sektor og oppmuntrer til tidlig salg av startups. Flere titalls av Norges rikeste mennesker har nå flyktet til Sveits, eller i det minste sendt avkom bevæpnet med familiens formue, mens de fortsatt har klart å beholde kontrollen over selskapet.

Holvik støtter avskaffelsen av Norge formueskatt (formuesskatt), i hvert fall på eierskapet til selskaper. – For å styrke investeringsviljen må insentiver økes slik at kapital kan investeres produktivt i Norge, skrev Holvik. «For det første må vi gjøre det som alle våre naboland har: avskaffe formuesskatt for gründere.» Forskjellen mellom beskatningen av gründere i Norge og andre land er blitt så stor at mange velger å forlate Norge.

Andre frykter at kronen er svak kan bli her. De påpeker at det er en «liten» valuta, sårbar for markedsuro, og at den er så nært knyttet til olje- og gassprisene. Selv om de har steget, har ikke kronen steget. I tillegg antas det at olje- og gassindustrien går inn i sine siste år på grunn av klimaendringer, som har gjort fossilt brensel uattraktivt og til slutt vil føre til utslippsreduksjoner. Norge har lenge snakket om en såkalt «grønn omstilling» mot og investering i alternative energikilder, men fremgangen har gått sakte. Det er fortsatt så mye penger å tjene på både olje og gass, og så mange jobber knyttet til industrien.

Samtidig har norske renter holdt seg relativt lave sammenlignet med andre land. Sentralbankens styringsrente ble satt opp til 3 prosent i mars, mot 3,5 prosent i nabolandet Sverige og 5 prosent i USA. – Andre sentralbanker har satt opp renten mer enn Norge, sier Ole Håkon Eek-Nielsen, sjefanalytiker i det nordiske bankkonsernet Nordea. DN. Renteforventningene i Norge var generelt høyere enn i dag, spesielt gitt at kjerneinflasjonen var 6,2 prosent i mars. Norges Banks inflasjonsmål (Norges Bank) er fortsatt bare 2 prosent.

«Vi snakker om en ny situasjon» Nils Kristian Knudsen, rente- og valutastrateg kommersielle banker, fortalte DNog viser til at den norske kronen har tapt 20 prosent av verdien mot både dollar og euro det siste året.

Knudsen viser til at energiprisene, som ofte driver kronen, toppet seg i fjor sommer. Forventningene til renten i Norge er også svakere enn til renten på verdensbasis. «Dette kan være starten på et nytt regime med en svakere krone,» sa han, og påpekte at kronen har falt 7 prosent siden nyttår alene.

Mens noen peker på store valutatransaksjoner i påskeferien og noen til forskyvninger i kronesalget fra den norske sentralbanken, mener mange at norske renter er for lave sammenlignet med andre land, selv om rentene har økt. Banken er allment forventet å heve styringsrenten torsdag og igjen senere på året.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache er tatt mellom de som vil at rentene skal holde seg lave mens alle andre husholdningskostnader stiger og de som mener de bør opp for å styrke kronen. Hun tilskrev mye av kronens svakhet i mars «uro i finansmarkedene» som banken mente ville roe seg ned.

Bache understreket imidlertid at det var «stor usikkerhet» med verdien av kronen. I forrige måned sa hun at dersom kronen svekkes ytterligere, vil renten sannsynligvis bli hevet for å redusere inflasjonen og øke kronen. Forbrukerne ble truet med en ytterligere økning på minst et kvart poeng eller mer torsdag.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund