- Av Roger Harrabin
- BBCs miljøanalytiker
Det forventes at Storbritannia vil ta i bruk et skandinavisk pantesystem for resirkulering av flasker.
Regjeringsrådgivere sier at programmene har redusert plastavfallet i miljøet og havet massivt.
Og en ministerdelegasjon var i Norge for å vurdere om Storbritannia burde etterligne et industriledet program som ser at 97 % av flaskene resirkuleres.
I Storbritannia viser tall at bare rundt halvparten av alle plastflasker blir resirkulert.
Norge hevder å tilby den mest kostnadseffektive måten å bekjempe plastavfall.
Den norske regjeringen konkluderte med at den beste tilnærmingen ville være å pålegge en avgift på hver flaske som ikke resirkuleres – og deretter overlate detaljene rundt implementeringen til bedriftene.
Og slik fungerer det: Forbrukeren betaler et depositum på hver flaske – tilsvarende 10 til 25 øre, avhengig av størrelsen.
Du returnerer den tom og setter den i en maskin som leser strekkoden og utsteder en kupong for innskuddet.
Hvis den uforsiktige kunden legger igjen væske i flasken, svelger maskinen den likevel – men overlater panten til butikkeieren, som må tømme flasken.
Lignende programmer finnes også i andre nordiske land, i Tyskland og i enkelte stater i USA og Canada.
Ledere ved den norske virksomheten mener konseptet lett kan overføres til Storbritannia.
«Forenklet prosess»
I Norge aksepterer panteautomaten kun to typer plastflasker med godkjent etikett og til og med godkjent lim for å feste etikettene.
Dette gjør at etikettene enkelt kan fjernes og forenkler resirkulering.
I Storbritannia er gateinnsamling av plastflasker påvirket av forurensning fra avfall som ulovlig kastes i gjenvinningsbeholdere.
Kjell Olav Maldum, administrerende direktør i Infinitum, som driver det norske flaskeprogrammet, sa til BBC News: «Det finnes andre resirkuleringsprogrammer, men vi mener vårt er det mest kostnadseffektive.»
«Vi tror det kan kopieres i Storbritannia – eller hvor som helst andre steder.
«Vårt prinsipp er at hvis drikkevareprodusenter kan bringe flasker inn i butikker for å selge produktene sine, kan de også samle disse flaskene igjen.»
Skottland har allerede forpliktet seg til å innføre et retursystem for innskudd, selv om ingen detaljer er annonsert ennå.
Men gitt lobbyvirksomhet fra drikkeprodusenter og mindre butikkers bekymringer om byråkrati, har politikere i Westminster blitt mer forsiktige.
I Norge sies det at småbutikkeiere generelt sett foretrekker pantesystemet. Du får en liten avgift for hver flaske og drar også nytte av den økte kundetrafikken fra flaskeretur.
Sajana Pariyar, som jobber på Joker minimarked i Oslo sentrum, sa til meg: «Dette er en god ting. Folk returnerer flasken og kjøper ting av oss med pengene de får fra den.»
«Det øker antallet mennesker i butikkene våre. Det er bra for virksomheten.»
Da vi besøkte butikken deres, satt en hjemløs tålmodig en pose full av flasker og bokser inn i åpningen på maskinen. Han hadde hentet containerne fra et nærliggende kontor og samlet inn 5 pund.
Skoleløp
Du vil kanskje også like:
Men selv i det gjenvinningsbevisste Norge skjer det fortsatt brudd. De verste forbryterne er tenåringer som nipper til energidrikker på vei til skolen.
Derfor har noen skoler nå satt opp flaskeinnsamlingsstander ved skoleportene for å hindre at plastflasker havner i vanlige søppeldunker.
De mest eksemplariske forbrukerne er eldre øldrikkere som kan lagre boksene sine hjemme og returnere dem senere.
Kun 3 % av plastflaskene i Norge slipper unna pantretursystemet, men de absolutte tallene er fortsatt høye.
Terje Skovly jobber ved det kommunale gjenvinningsprogrammet ROAF, som samler inn søppelbøttene til 70.000 husstander i utkanten av Oslo.
På anlegget hans – en 3D-labyrint av transportbånd og ramper – er en jevn strøm av plastflasker isolert fra annet avfall ved hjelp av infrarød deteksjon.
Disse flaskene ble blandet med annet avfall ved henting og kan derfor ikke gjenbrukes til matemballasje. I stedet reduseres de til plastmøbler.
Liten forandring
«Når jeg ser dette, blir jeg sint,» sa han til meg og stirret på rekken av flasker under oss. «Hvorfor er folk så late at de ikke gidder å resirkulere en flaske? Vi bør øke depositumet til 50p for en stor flaske.»
«Hva var verdien av de tapte innskuddene?» spurte jeg.
Han gjorde et grovt regnestykke… i underkant av en million dollar. Per år.
Med slike pengesummer som strømmer gjennom programmet, er det ikke rart at representanter fra andre land vurderer fordelene ved å samarbeide med Norwegian.
Men selv Norges høyeffektive gjenvinningssystem kan ikke konkurrere på pris med ny plast.
Problemet, sier resirkulererne, er at plastkomponentene, olje og gass, rett og slett er for billige.
Produsenten subsidierer kostnaden for hver flaske med noen få øre. Denne summen blir til slutt gitt videre til forbrukeren.
Programmets operatører hevder at det er mer hensiktsmessig for drikkekjøpere å betale for resirkulering enn at skattebetalere betaler for fjerning av søppel fra strender.
Den britiske regjeringens arbeidsgruppe som utreder plastavfall trekker frem Norge som et eksempel på et velfungerende system.
Medlemmene er også fascinert av eksemplet med Litauen, som angivelig oppnådde en svarprosent på 93 prosent på bare tre år.
Samantha Harding fra miljøorganisasjonen CPRE har kjempet mot plastavfall i mer enn et tiår.
Hun sa til BBC News: «Det frustrerer meg når folk sier «Å, de resirkulerer bare fordi de er skandinaver… i Storbritannia er vi annerledes».
«Vel, de gjør det i Tyskland også – og i delstatene USA og Canada. Er de alle like, så er vi forskjellige fra dem alle?
«Nøkkelen er å skape et økonomisk insentiv: Hvis du legger et pant på flasken, vil de fleste ikke kaste bort pengene sine.»
Hun roste det norske systemet med å plassere stativer for kasserte plastflasker rundt containere på offentlige steder.
«Folk sier at de ikke vil at hjemløse som graver gjennom søppeldunker for å få tilbake flaskepant… hvorfor gjør vi det ikke enkelt for dem?»
En stor fordel med retursystemer for pant er at de tvinger alle involverte i plastkjeden til å endre oppførsel, sa Harding. Dette innebærer utforming og design av produktet, produksjon, transport, bruk og til slutt avhending.
«Dette er flott fordi vi har sett store selskaper gå imot gode planer fordi det tvinger dem til å ta mer ansvar. Vi er i en krise nå – det er ikke plass til noe slikt, sa hun.
