Det har vært debatt i årevis om hvorfor dagligvareprisene i Norge er så mye høyere enn i de fleste andre land. Etter utallige undersøkelser og undersøkelser gikk konkurransetilsynet denne uken i gang et angrep mot landet. tre store dagligvarekjeder, om enn med massive bøter over påståtte ulovlige prissamarbeid som har overrasket og forvirret selv vokale kritikere av kjøpmenn som allerede kjemper tilbake.
Gitt det store antallet og konsentrasjonen av butikker med ulike navn og «konsepter» som finnes over hele landet, kan det virke som det er stor konkurranse i norsk dagligvarehandel. I realiteten er de aller fleste kontrollert av bare tre store detaljhandelskonsern som også driver engros. De er alle også svært lønnsomme.
Politikere og forbrukerforeninger klager jevnlig over matgigantenes makt og hvor vanskelig det kan være for andre tilbydere å komme inn på markedet. Kjøpmennene selv legger vanligvis skylden på de høye matvareprisene i Norge på det strengt regulerte og vernede landbruket, som holder billigere import ute av landet eller driver opp toll og dermed priser. Du vil ikke at tomater fra Spania eller Italia skal være billigere enn de som dyrkes i Norge i løpet av sesongen.
Dagligvare oppgir også høyere lønn, butikkleie, skatter og andre kostnader i Norge. Landets høye matvarepriser skyldes en kombinasjon av faktorer, hevder de, mens forbrukerforkjempere imøtegår at dette fortsatt ikke forklarer hvorfor prisene i Norge kan være opptil 40 prosent høyere enn i nabolandet Sverige (også et land med… relativt sett). høye avgifter og høye kostnader), selv for varer som ikke er underlagt tollbeskyttelse.
Hjørnepremiejegere
Konkurransetilsynet (konkurranseorganisasjon) ser nå ut til å skylde på dagligvaregigantenes langvarige og allment aksepterte praksis med å bruke såkalte «prisjegere» som streifer rundt i butikker og samler inn prisinformasjon som deretter blir videreformidlet. Matvarekjedene REMA 1000, Coop og den dominerende Norges grupper (som eier kjeder som Meny, KIWI og Joker og også driver som grossist) hevder denne tilnærmingen gir lavere priser for forbrukerne. Myndighetene kontrar nå med at det fører til høyere priser.
– Vi tar denne typen koordinering svært alvorlig, sa konkurransedirektør Lars Sørgard denne uken etter at konkurransemyndigheten truet med å ilegge hele 21 milliarder kroner i bøter til alle tre matvareselskapene.
«Kjedene har indikert at de bruker (pris)informasjonen til å konkurrere hardt,» sa Sørgard. – Tilsynet legger nå til grunn at dagligvarekjedene brukte prisinformasjonen for å begrense konkurransen. I en rekke tilfeller har de brukt informasjonen til å øke prisene.»
Siktelsen er basert på opplysninger som myndighetene samlet inn under razziaer mot kontorene til Norgesgruppen, Coop og REMA 1000 i 2019 og hvor de tok beslag i interne dokumenter. Målet var å «registrere kjedenes prissetting og informasjonsflyt» samlet inn fra de som tok hyllepriser i ulike butikker. De påfølgende raidene var basert på mistanke om at kjedene hadde brutt konkurransebegrensende samarbeidsforbud «ved å gi hverandre tilgang til strategisk markedsinformasjon».
Kort sagt, sa Magnus Gabrielsen, leder for konkurransetilsynets avdeling, «kan konkurransen ha ført til at norske dagligvarekunder måtte betale høyere priser i kjedenes butikker resultat mot Norgesgruppen, 4,8 milliarder kroner mot Coop Norge og 7,4 milliarder kroner mot REMA 1000.
«Absurd»
Selskapene har frist til 15. april med å protestere mot bøtene, som de allerede har beskrevet som «absurde» og som de har til hensikt å forsvare seg mot. – Vi har lest advarselen og vi kan rett og slett ikke forstå den, sier Bjørn Takle-Friis, kommunikasjonsdirektør i Coop, til avisen. Dagens Næringsliv (DN) på fredag. Han hevder at det ikke var kontakter mellom selskapene som brøt konkurransereglene.
DN Som rapportert har hver kjede ansatt sine egne advokater og vil ikke forsvare seg mot antitrustmyndighetene ensartet. «Det blir ikke noe samarbeid her heller,» sa Takle-Friis.
Stein Rømmerud fra Norgesgruppen varsler allerede søksmål dersom bøtene faktisk blir ilagt. – Vi håper at konkurransemyndigheten vil lytte og gå i dialog, sa Rommerud. DNog la til at selskapet og dets advokater vil gjennomgå materialet som er presentert mot dem «for å fastslå hva som kan ha blitt tatt ut av kontekst eller feiltolket.»
Kjøpmenn ser ikke noe galt i å sende folk til butikker for å sjekke priser på ulike varer. – Skal KIWI være billigst, må selskapet ha oversikt over prisene, sa Rømmerud. – Slik er det i alle bransjer, enten det er elektronikk, hotell eller flybilletter, hvor prisene er tilgjengelige på nett. I fravær av nettbaserte dagligvarebutikker, vil prisjegere måtte gjøre dette arbeidet.»
Bevisbyrden ligger hos myndighetene
Professor Øystein Foros fra Norges handelshøyskole NHH sa han var overrasket over at myndighetene truer med så store bøter uten å avklare hvilken konkurranselov som er brutt. Han pekte på «vage» indikasjoner på at kjedene prøver å få konkurrentene til å heve prisene. Han bemerket også at Sørgard ikke brukte begrepet «prisfastsettelse».
Selve størrelsen på de truede bøtene vekker øyenbrynene, siden de er de høyeste noensinne i Norge og blant de høyeste noensinne i Europa. Det sa jussprofessor Erling Hjelmeng fra Universitetet i Oslo DN at myndighetene må fremlegge bevis for ulovlige kontakter mellom de tre matvaregigantene. Uten disse bevisene, advarte han, kan myndighetenes sak mislykkes.
Andre stiller spørsmål ved hvorfor myndighetene ikke handlet tidligere, siden kjedene har brukt prisjegere i nesten et tiår. Det er nå ingen tvil om at mat koster mye mer i Norge enn rett over grensen, og gapet øker. Det er vanskelig å forstå hvorfor en kartong med tranebærjuice produsert i utlandet, som ikke er tollpliktig, koster rundt 50 kr hos KIWI og REMA, opptil 75 kr på en Coop Mega i Norge og kun 20 kr på Nordby kjøpesenter. i Sverige.
Priser som passer markedet
Det er her grossister kan komme inn i bildet ved å lage høye påslag, som igjen kan berike dem på bekostning av norske forbrukere. Det er også derfor produkter som sjampo og håndsåpe nylig har blitt solgt i dagligvarebutikker i Norge, ettersom nye non-food-kjeder med egen handletilgang konkurrerer.
Ivar Pettersen fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) påpeker at grossistdelen av kjeden bidrar til å øke prisulempene for norske forbrukere. Når det gjelder mat, har norske produsenter tollbeskyttelse og tosifrede momssatser. Norge betaler også generelt relativt høyere importpriser enn EU-naboene, kanskje rett og slett av kynisme over at norske forbrukere generelt har høye inntekter og er vant til å betale høye priser. Norske bønder forsvarer gjerne sine egne høye priser med at nordmenn «bare» bruker omtrent 11 prosent av husholdningsinntekten på mat, mindre enn i mange andre land hvor prisene er lavere.
Arbeidet med å finne ut hvorfor norske matvarepriser holder seg høye fortsetter. Konkurransetilsynet er nå i forkant. Dagligvarekjedene er i mellomtiden mer lønnsomme enn noen gang, ikke minst etter måneder med koronavirusrestriksjoner som stengte grensene til Sverige og tvang nordmenn til å besøke sine lokale dagligvarebutikker mer enn noen gang.
Mer rekordoverskudd ventet
DN har tidligere meldt at Norgesgruppen, REMA og Coop, sammen med den norske matprodusenten Orkla og meierisamvirket Tine, allerede har krevd 11 milliarder kroner av Norges totale driftsresultat på 16 milliarder kroner i fjor. De norske familiene som driver dagligvarekjeder har lenge vært blant de rikeste i Norge, og koronakrisen vil trolig gjøre de rike enda rikere, selv i en tid hvor andre virksomheter sliter.
Norgesgruppen, allment sett på som den mektigste av alle matvareselskaper, ble også nylig bekreftet å ha forhandlet og håndhevet lavere innkjøpspriser med matvareprodusenter fordi de kontrollerer enorme mengder. Dette utløste klager fra konkurrentene REMA og Coop: «Dette viser bare hvilken enorm fordel Norgesgruppen har», sa Coop-talsmannen til nyhetstjenesten. E24 i oktober. Noen frykter at denne markedsfordelen kan føre til at Norge ender opp med kun to store matvarehandlere i stedet for tre.
Regjeringen har lovet større oppfølging av butikkjedenes innkjøpskontrakter. Samtidig forventes deres samlede overskudd i år å være betydelig høyere enn i fjor. Nyheter om årsresultatet, som leverte rekordutbytte til Norgesgruppens eiere i 2019, ventes til våren, nærme fristen for å klage på utestående bøter.
NewsInEnglish.no/Nina Berglund