2. juni la norske Egil Bakkeby merke til noe rart i gata bak huset sitt: En sprekk hadde åpnet seg i bakken, hvor landet heller mot land. Neste morgen begynte huset hans å knirke. Gjennom kjøkkenvinduet så han at den elektriske ledningen til huset hans rykket og flyktet til en bakke i nærheten. Derfra filmet han hvordan en 600 meter bred tomt, inkludert en vei, huset hans og syv andre hus og dusinvis av trær, gled ut i Altafjorden. Bilder fra lokalavisen Altaposten viser en ny sandbanke laget av steinsprut, hus, søppel og en campingvogn i fjorden. Tilsynelatende ble ingen skadet.

Ifølge innledende analyser fra norske myndigheter vil årsaken til skredet være et lag av kvikktonn, en fin vannavsetning som ble dannet under siste istid, spesielt på de skandinaviske kystene. Der forårsaker materialet gjentatte ganger spektakulære skred. Quickton oppstår når fine sedimenter avsettes i svært salt vann. Utstyr har to fatale særegenheter, noe som gjør den ustabil under visse forhold. På den ene siden bidrar salt til stabiliteten. Men hvis laget er over havet, skyller regn og grunnvann bort saltet.

På den annen side er Quickton tiksotropisk, noe som betyr at når den flyttes og det oppstår skjærkrefter, blir den tynnere. På grunn av disse to egenskapene forårsaker Quickton gjentatte ganger spektakulære jordskred der hele områder av jorden bokstavelig talt flyter på toppen av det ustabile laget. Alta-raset ble sannsynligvis utløst av snøsmelting i området, som ikke bare tynget jorda, men også økte trykket i porene. Da landet begynte å synke mot havet, gjorde bevegelsen at quicktonet ble flytende og jordklumpen gled sakte men ubønnhørlig ned i havet på smørelaget.

Rettelse i originalteksten: Siden det ikke regnet mye i regionen, kan snøsmelting være årsaken til det ekstra poretrykket.