Skattetransparens: kan Storbritannia følge Norges eksempel?

  • Av Jonty Bloom
  • Business Correspondent, BBC News, Oslo

Bildebeskrivelse, Folks inntekt og skatt har vært publisert i Norge i 200 år

For Storbritannia, der avsløring av andres skatteforhold er en straffbar handling, er dette et ganske radikalt grep. For noen land er dette imidlertid ikke noe nytt.

I Norge har for eksempel alle siden 1814 kunnet se hvor mye du tjener og hvor mye skatt du betaler. Inntil nylig var dataene kun tilgjengelig på rådhuset eller i dyre trykte bøker som Gule Sider, men nå er alt tilgjengelig på nett.

Dette er et lykketreff for aviser som Dagbladet, en av Norges ledende tabloider. Den kan og vil rapportere om de rikes og berømtes liv og kjærlighet, akkurat som mange aviser gjør i andre deler av verden.

Bildebeskrivelse, Dagbladet er en av Norges fremste tabloidaviser

Men i Norge kan de piffe opp hver eneste rapport med et museklikk – inntekt, skatt og formue til alle fra statsministeren og ned er tilgjengelig for alle å se på nettet.

John Arne Markussen, sjefredaktør i Dagbladet, innrømmer at dette gikk for langt på et tidspunkt, med historier om Norges rikeste og fattigste gater og apper som lar deg finne ut hvem som bodde i et hus du gikk forbi, og hvor mye de tjente. .

Nå, hvis du slår opp noens skatteinformasjon, vet de i det minste hvem som gjør det, men det stopper ikke journalister som Björn Bore. Så jeg ba ham slå opp forlagets selvangivelser fra i fjor. For John Arne Markussen var det bare middels pinlig.

«Du gjorde en god jobb, sjef, gratulerer,» var reporterens ganske overrasket klingende kommentar da han fant sjefens lønn og bonus fra 2014. «Han tjente 2,8 millioner kroner, men betalte 1,3 millioner kroner i skatt.»

bildekilde, Bjørn Langsem

Bildebeskrivelse, John Arne Markussen innrømmer at det på et tidspunkt gikk for langt i Norge

Landsbysaker

Men denne skattetransparensen handler ikke bare om kjendissladder eller å skamme sjefen. Det fikk radikale konsekvenser for Norge.

Det startet da Norge fikk selvstendighet og trengte å opprette en sentralbank. Skattene har blitt økt, og for å sikre at alle betaler sin rettmessige andel, har alle detaljer blitt offentliggjort.

bildekilde, Norsk Nasjonalbibliotek

Ovennevnte utdrag stammer fra brosjyren «Ligningstakst 1871 for byer i Norge» og viser en tabell for Sandefjord by. Kolonnene viser:

  • Navn og yrke
  • Inntekt (i Speciedaler, valutaen som gikk foran kronen)
  • finansielle eiendeler
  • Byskatt
  • Dårlig skatt

I et forsøk på å øke åpenheten og dempe korrupsjon, ble budskapet gjort tilgjengelig for analfabeter – byskrikere sto på bygdeplassen og annonserte skattene til hele landsbyen.

Dette gjør Norge til et av de minst korrupte landene i verden.

Det har også redusert ulikheten mellom kjønnene, og hos Opera, et internettselskap i Oslo, er det lett å se hvorfor. Det har tiltrukket seg topptalenter fra hele verden, inkludert Ruth Alflat fra Yorkshire.

I England, fortalte hun meg, var det tabu å snakke om hvor mye man tjente. «Her trenger du ikke gjøre det, det er tilgjengelig kunnskap og det er veldig viktig for nyutdannede. Du vet hva du kan forvente, hva folk bør betale … i England tar du det du får.»

Kulturforskjeller

Det er så inngrodd at jeg ble overrasket over å høre en av Ruths sjefer klage over at systemet ikke var så åpent som det pleide å være. Hun setter folks lønn, men vil at de skal kunne se at lønnen hun tilbyr er rettferdig. Hun hjelper også venner med å forhandle lønn, og fagforeninger publiserer detaljerte lister over hva alle bør tjene.

Bildebeskrivelse, Nettselskapet Opera tiltrekker seg ansatte fra hele verden

Selv toppsjefer liker systemet. De jeg snakket med sa at de mener å betale skatt er en borgerplikt og at store lønnsforskjeller mellom de høyest og lavest inntektene er uanstendig.

Men kan det fungere i Storbritannia? Er dette nøyaktig hva David Cameron bestilte?

Thomas Eriksen er professor i antropologi ved Universitetet i Oslo. Han tror ikke systemet er lett overførbart. – Det er religiøse sekter, lutheranere, her i Norge, som til og med har forbudt medlemmene sine å bruke gardiner fordi ingenting skal skjules for offentligheten, sier han.

Denne åpenheten og den offentlige kontrollen av privatlivet er en del av en særnorsk kultur, som ikke vekker oppmerksomhet eller overdriver seg. Prof. Eriksen sier at dette også begrenser entreprenørskap og initiativ i Norge og er baksiden av all denne åpenheten.

Norge ligner på mange måter Storbritannia, et velstående, åpent vestlig samfunn med omfattende internasjonale forbindelser. Men et land hvor en manns hjem er hans slott og skattesaker er hemmelige, er langt unna et land der gardiner er forbudt, i tilfelle man skulle begå en synd i badstuen sin.

Total skattetransparens her i Storbritannia? Fortsett å drømme.

tim

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *