Nå kunne til og med Stortinget droppe alle produkter fra den legendariske Oslo-sjokolademakeren Freia. Melkesjokoladen har lenge blitt hyllet som «et lite stykke Norge», eksemplifisert med idylliske norske melkegårder, men Freia eies av den gigantiske amerikanske matprodusenten Mondelez og står på Ukrainas svarteliste.
Freia var ikke lenger eid av Norge da den ble kontroversielt kjøpt av Kraft Foods, som senere ble Mondelez. Freia er imidlertid fortsatt populær som lokal arbeidsgiver, sjokoladeprodusent og hovedsponsor for ulike idretter samt den norske nasjonale turorganisasjonen DNT.
Den Oslo-baserte operasjonen ble imidlertid under beskytning i forrige uke etter at flyselskapet SAS besluttet å slutte å frakte produktene sine om bord. Årsaken: Ifølge avisen fortsetter Mondelez å drive tre fabrikker i Russland Aftenposten generere en estimert årlig omsetning på 14 milliarder kroner, antagelig bidratt til å finansiere Russlands president Vladimir Putins krig mot Ukraina. Som et resultat havnet Mondelez på Ukrainas svarteliste over selskaper som støtter den russiske økonomien.
SAS sin Freia-boikott spredte seg raskt til rivaliserende flyselskaper Norwegian og, mandag, Widerøe. Fredag hadde Norges fotballforbund NFF sluttet å selge Freia-produkter ved sine kiosker på Ullevaal stadion i Oslo. DNT brøt også båndene i et symbolsk grep som utslettet årene med samarbeid som DNT hadde fostret og ga Freia massevis av gratis omtale: DNT promoterte hans Kvikk Lunsj Sjokolade wafer barer for turgåere mens Kvikk Lunsj Wrappers fremmet DNT og sikkerhetsregler for både fotturer og ski.
Boikotten spredte seg over helgen med kystturselskapet Hurtigruten (ikke lenger selvkontrollert av Norge) slutter seg til den Oslo-baserte hotellkjeden Strawberry (tidligere Nordic Choice), som ikke lenger skal tilby Freia-produkter. Andre norske bedrifter, deriblant iskremmaker Hennig-Olsen, søkte møter med Freias ledelse. Store forhandlere grublet over saken, og dagligvarekjeden Coop søkte råd fra den norske regjeringen, som ellers har fortsatt å fordømme Russlands krig mot Ukraina og gitt enorm hjelp til Urkaine.
Mandag dukket statsminister Jonas Gahr Støre opp for å unngå å ta stilling til boikotten. – Når det gjelder hvilke produkter folk kjøper, må det overlates til folket selv, sier Støre til NRK. Han la til at regjeringen hans vil fortsette å sikre at sanksjonene mot Russland blir overholdt: «Det er vårt ansvar.»
Ulike departementer hadde allerede krevd at norske bedrifter og forbrukere selv skulle bestemme om de ville boikotte Freia. Handelsdepartementet henviste spørsmål til utenriksdepartementet, som igjen oppfordret selskaper og forbrukere til å «ta sine egne etiske avgjørelser».
Mondolez Norge, som Freia leder i Norge, sendte søndag ut en pressemelding der de ønsket velkommen til dialog med regjeringen for å «avklare» sin holdning til det de kalte en «komplisert situasjon». Planen var å sende brev til «alle relevante departementer … for å forklare vår posisjon, foreslå møter og tilby eventuell tilleggsinformasjon som ble bedt om.»
Selskapet uttalte videre at «vi selger ikke i Norge produkter laget i Russland», og viste også til at flere andre internasjonale selskaper bak «en betydelig del» av produktene som selges i Norge fortsetter å selge i Russland, opererer uten å bryte regelverket. Sanksjoner. Mondelez hevder at den heller ikke bryter sanksjonene.
Mondolez Norge understreket at Freia er «et norsk merke» for varer laget «med norsk melk» i sin historiske fabrikk i Rodeløkka i Oslo. Den opprinnelige Freia-fabrikken var i flere tiår kjent som en samfunnsbevisst virksomhet, og ga Edvard Munch i oppdrag å dekorere bedriftskafeteriaen med veggmalerier og skapte en park foran fabrikken som tradisjonelt var åpen for publikum for konserter om sommeren. Nå frykter rundt 130 ansatte som fortsatt jobber i Freias fabrikk i Oslo permitteringer.
Noen norske finansanalytikere stiller spørsmål boikotten og antyder at Freia blir urettferdig trukket ut. «De som boikotter (Freia) gjør det fordi Mondelez har filialer i Russland,» sa Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea, til avisen. Dagens Næringsliv (DN)«Men hvis du følger dette resonnementet, dukker det opp mange andre selskaper, så hvorfor velge bare Freia og Mondolez?»
Andre selskaper som opererer i Russland inkluderer PepsiCo, Unilever, Yves Rocher og L’Oreal, men de har ikke blitt boikottet i Norge, i hvert fall ikke ennå. Næss bemerket at Mondolez også står bak produkter som spenner fra Philadelphia-kremost til Oreo-kjeks, som også selges i Norge. Kun Freia-produkter som melkesjokolade, Kvikk Lunsj Sjokoladewafer barer, poser med twist candies, bokser med Kong Haakon sjokolade og Daim ser ut til å være målrettet.
Det sa Helge Thorbjørnsen, professor ved Norges handelshøyskole NHH DN at han også anser boikotten som noe selektiv og ikke utelukkende prinsippbasert. «Bedrifter (som Strawberry og SAS) kan skape goodwill ved å boikotte produkter som ikke koster dem mye,» sa han DNog la til at han ønsket bedre utdanning om boikotten.
SAS-talskvinne Alexandra Lindgren Kaoukji sa at flyselskapet rett og slett reagerte på en offisiell svarteliste over selskaper utstedt av ukrainske myndigheter. Disse inkluderer (i tillegg til Mondelez, Unilever, PepsiCo, Yves Rocher og LÓreal) Philip Morris, Danone, Nestlé, Mars, Procter & Gamble, Carlsberg, GlaxoSmithKline og Rockwool. I mellomtiden sa en talsmann for Norwegian Air dette DN Flyselskapet planla å gjennomgå alle sine leverandører med tanke på sanksjoner mot Russland.
Norges gigantiske suverene formuesfond, kjent som Oljefondet, hadde ved utgangen av fjoråret i overkant av én prosent av aksjene i Mondelez, verdt anslagsvis 9,5 milliarder kroner. «Vi overvåker situasjonen,» sa en talsmann for oljefondet til forretningsetterretningstjenesten E24. «Vi fører en intensiv dialog med selskapet om dette temaet.»
NewsinEnglish.no/Nina Berglund
