Norge og Russland har blitt enige om hvor deres arktiske grense skal ligge, noe som kan øke utforskningen til havs.

De to nasjonene har kranglet om et 175 000 kvadratkilometer stort område i Barentshavet i 40 år.

Olje- og gassleting ble forbudt der, mens store deler av området var fast i konflikt på grunn av uregulert fiske.

Olje- og gassreservene i Barentshavet kan være verdt milliarder av dollar.

Traktaten undertegnet av utenriksministrene skal nå forelegges delstatsparlamentene for ratifisering.

Russland og Norge er blant landene som ønsker å utnytte Arktis.

Issmelting vil gjøre regionens olje- og gassreserver mer tilgjengelige.

Det omstridte området, halvparten av Tysklands størrelse, ligger nord for kysten av begge land.

Russlands president Dmitrij Medvedev og Norges statsminister Jens Stoltenberg deltok på signeringsseremonien i den russiske byen Murmansk.

Medvedev sa: «Å bestemme grensen i regionen der våre interesser møtes er et viktig skritt fremover.»

«Dette lar oss løse vanlige oppgaver konstruktivt og jobbe med økonomiske utviklingsprosjekter.»

Norges utenriksminister Jonas Gahr Stoere sa til BBC News at traktaten sikret ytterligere fiskerisamarbeid mellom de to landene og regulerte olje- og gassleting til havs i grensesonen.

En kilde i Kreml sa til det russiske nyhetsbyrået Interfax: «Engagementet i dette området er styrt av prinsippet om felles forvaltning av alle mineralforekomster som krysses av grenselinjen.»

Stoere mente at det ville ta «måneder i stedet for år» før traktaten ble ratifisert og utforskningen startet.

Han sa også at Russland og Norges suksess med å komme til enighet var et viktig signal til det bredere internasjonale samfunnet om at det ikke var noen rase i Arktis og at alt ble gjort i samsvar med folkeretten.

Økologer og enkelte medlemmer av Norges koalisjonsregjering frykter at myndighetene har ignorert noen miljøproblemer i Arktis.

Men Stoere sa at «stor oppmerksomhet» hadde blitt viet til problemene.