«Jeg fikk noen meldinger om hvordan jeg hadde det. De var både fra utlandet og fra norske jenter som er inspirert av mitt eksempel», sa debutanten på landslaget, Rugilė Marija Rulytė, til dagsavisen nrk.no.

Selv om målvakten på heltid til det norske laget er Cecilie Fiskerstrand, bestemte trenerne denne gangen at RMRulytė skulle stå i mål med gruppens outsidere.

Og hun gjorde det bra, og holdt nullen da laget hennes slo armenerne 10-0 på bortebane.

Det er sant at denne duellen varte til og med to dager: midt i andre omgang var Jerevan omgitt av tykk tåke og kampen ble stoppet. Det var over torsdag – lagene kjempet i ytterligere 20 minutter.

Innvandreren fra Litauen ble bare den andre spilleren i det norske kvinnelaget i fotball hvis foreldre ikke er født i Norge. De er litauere, og de flyttet til det skandinaviske landet med Rugile da jenta var 10 år.

Den første var Nasra Abdullah, som spilte én kamp mot Sverige.

«Vi må innrømme at vi ikke har nok jenter med et flerkulturelt miljø som velger fotball. Vi prøver å tiltrekke slike spillere til lagene på alle mulige måter, og når vi finner dem prøver vi å ikke gå glipp av en slik sjanse.» , sa Lise Klaveness, trener for det norske landslaget.

RMRulytė vet ikke selv hvorfor det norske kvinnelandslaget mangler spillere som ikke er født i Norge. Han innrømmer imidlertid at ikke alle emigranter som kommer til dette landet vier livet sitt til idrett.

«Ikke alle som flytter hit er idrettsutøvere, og ikke alle flytter hit for å bli det.» Det ville jeg, sa Rosenborg-keeperen.

Hun nevnte også at hun også ble tiltrukket av Litauen, men hun ble med det norske laget.

— Jeg sa nei til Litauen, og mer enn ja til Norge. Dette er stedet hvor jeg vil spille fotball, selv om litauerne lovet meg at jeg skulle være i hovedlaget med en gang. Jeg vil ikke kaste bort tid på noen andre, sier RM Rulytė til nrk.no.