Det globale forbruket av antidepressiva har økt betydelig de siste to tiårene, med det høyeste forbruket registrert i Europa.

I følge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) økte forbruket av antidepressiva nesten to og en halv ganger i 18 europeiske land mellom 2000 og 2020.

OECD-data viser også en betydelig økning i angst og depresjon siden starten av koronaviruspandemien. Hvordan forklarer forskerne det økte forbruket av antidepressiva?

OECD-data viser forbruk av den definerte daglige dosen «DDD» av «N06A antidepressiva». Denne gruppen «inkluderer preparater som brukes til å behandle endogen og eksogen depresjon,» ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Gjennomsnittlig forbruk av antidepressiva i 18 europeiske land var 30,5 DDD per 1000 mennesker per dag i 2000 og vil nå 75,3 DDD innen 2020, en økning på 147 prosent.

Dette samlede gjennomsnittet skjuler imidlertid svært forskjellige utgangspunkt for forbruk av antidepressiva i 2000 avhengig av land, fra 6,4 DDD i Estland til 70,5 DDD på Island.

Tsjekkia registrerte den høyeste økningen på 577 prosent mellom 2000 og 2020, men i Frankrike var økningen bare 38 prosent. I Portugal økte forbruket med 304 prosent, i Storbritannia med 256 prosent, i Spania med 208 prosent og i Tyskland med 200 prosent i samme periode.

En nærmere titt på fem utvalgte land – Frankrike, Tyskland, Portugal, Spania og Sverige – over en 20-årsperiode viser hvordan forbruket av antidepressiva varierer.

Mens økningen er svært liten i Frankrike, spesielt de siste 15 årene, har den i Portugal sett en sterk økning de siste to tiårene.

Søylediagrammet viser også hvordan forbruket av antidepressiva har økt år for år i europeiske land. I 14 av 18 land er forbruket av antidepressiva mer enn doblet.

Hvilke land har det høyeste forbruket av antidepressiva?

Vi har data om utviklingen de siste ti årene for 24 europeiske land.

I 2020 varierte det daglige forbruket av AD-medisiner per 1000 innbyggere fra 20 DDD i Latvia til 153 DDD på Island. Deretter kommer Portugal (131 DDD), Storbritannia (108 DDD i 2017), Sverige (105 DDD) og Spania (87 DDD).

I 2020 var gjennomsnittlig forbruk i disse 24 landene 68 DDD. De tre mest folkerike landene, Tyrkia (49 DDD), Frankrike (55 DDD) og Tyskland (62 DDD), opplevde alle bruk under gjennomsnittet.

Er det en sammenheng mellom lykke og å ta antidepressiva?

Det korte svaret er nei. Data fra europeiske land tyder ikke på at jo lykkeligere folk er, jo mindre sannsynlig er det at de tar antidepressiva.

Island, som var det nest lykkeligste landet i verden i 2020 ifølge World Happiness Report, har det høyeste forbruket av antidepressiva i Europa. Sverige, som ligger på sjetteplass i lykkerapporten, har det fjerde høyeste forbruket med 105 DDD.

Finner, den lykkeligste nasjonen ifølge rapporten, tok 82 DDD-antidepressiva, og plasserte det nordeuropeiske landet på sjuende av 24 land.

Latvia, som har det laveste forbruket med 20 daglige doser, er på 34. plass i World Happiness Report. Ungarn, som følger Latvia med 30 DDD, inntar 43. plass.

Den nylige nedgangen i antidepressiva skjedde bare i Danmark

Forbruket av antidepressiva økte med 36,5 prosent mellom 2010 og 2020 i 24 europeiske land, med et gjennomsnittlig daglig forbruk som økte fra 49,8 DDD til 68 DDD. Danmark er det eneste landet hvor forbruket av antidepressiva har gått ned det siste tiåret (4 %).

ANNONSE

Estland registrerte den største økningen, med 133 prosent, mens forbruket i Frankrike bare økte litt (2 prosent). I Storbritannia doblet den seg til og med og i Tyrkia økte den med 50 prosent.

Hva med å bruke på antidepressiva?

Kostnaden for antidepressiva utgjør en byrde for innbyggerne og deres land. I 2020 brukte Tyskland 812 millioner dollar (783 millioner euro) på antidepressiva. Andre land som har en fremtredende plass i antidepressiva-rangeringen inkluderer Spania (649 millioner dollar eller 626 millioner euro) og Italia (456 millioner dollar eller 440 millioner euro).

Forholdet mellom utgifter til antidepressiva og totalt legemiddelsalg tyder på at enkelte land står overfor betydelige kostnader.

I 2020 utgjorde antidepressiva 4 prosent av legemiddelsalget i Portugal, sammenlignet med 2,7 prosent i Spania, 2,2 prosent i Østerrike, 1,9 prosent i Tyrkia og 1,4 prosent i Tyskland.

Utbredelsen av kronisk depresjon i Europa

Det finnes ingen sammenlignbare offisielle data om andelen personer som rapporterer kronisk depresjon eller konsulterer psykolog, psykoterapeut eller psykiater.

ANNONSE

Resultatene av undersøkelsen publisert av Eurostat gir imidlertid noen indikasjoner. I følge EUs administrative enhet rapporterte 7,2 % av EU-borgerne at de led av kronisk depresjon i 2019, noe som representerer bare en liten økning sammenlignet med 2014 (+0,3 prosentpoeng).

Blant EU-landene hadde Portugal (12,2 %) den høyeste andelen av befolkningen som led av kronisk depresjon i 2019, fulgt av Sverige (11,7 %), Tyskland og Kroatia (hver 11,6 %).

Andelen personer som rapporterte kronisk depresjon var lavest i Romania (1,0 prosent), Bulgaria (2,7 prosent) og Malta (3,5 prosent).

Interessant nok hadde de to landene som oftest rapporterte kronisk depresjon, Island (15,6%) og Portugal (12,2%), også høyest forbruk av antidepressiva: henholdsvis 153 DDD og 131 DDD.

Effektene av pandemien på psyken

Nyere OECD-undersøkelser har vist at mental helse har blitt betydelig dårligere siden starten av koronaviruspandemien.

ANNONSE

Fra mars 2020 har forekomsten av angst og depresjon økt i 15 utvalgte OECD-land, inkludert flere europeiske land.

Ved inngangen til 2020 registrerte Belgia, Frankrike, Italia, Mexico, New Zealand, Storbritannia og USA dobbelt eller mer enn dobbelt så mange tilfeller av angst som tidligere år.

Utbredelsen av depresjon ved starten av 2020 var også dobbelt eller mer enn dobbelt så stor som tidligere år i Mexico, Australia, Belgia, Canada, Frankrike, Tsjekkia, Mexico, Sverige, Storbritannia og USA.

Men fordi datainnsamlingsmetodene til ulike studier er forskjellige, er det ikke mulig å få pålitelige sammenligninger mellom land.

Har bruken av antidepressiva økt under pandemien?

Ettersom angst og depresjon har økt betydelig under koronaviruspandemien, har bruken av antidepressiva også økt?

ANNONSE

I de 14 OECD-landene som det finnes data for, økte forbruket med 10 % eller mer mellom 2019 og 2021. I Latvia økte det med 22 prosent i denne perioden, men i Ungarn økte det med bare 1 prosent.

Det skal imidlertid bemerkes at forbruket av antidepressiva generelt har økt de siste 20 årene. Derfor er det nødvendig med ytterligere forskning for å vurdere den potensielle effekten av pandemien på denne nylige økningen.

Hvorfor øker bruken av antidepressiva?

Det er flere mulige forklaringer på denne økningen de siste to tiårene. Forskere som undersøkte påvirkningene på resepter på antidepressiva i Storbritannia mellom 1995 og 2011, antyder at denne økningen er knyttet til bedre påvisning av depresjon.

I tillegg kan denne endringen skyldes tilgjengeligheten av nye antidepressiva, endrede holdninger til pasienter og lege, tilgjengelighet av terapier, utvikling av kliniske retningslinjer og økning i indikasjoner behandlet med antidepressiva.

Hvis du selv lider av depresjon, kan du få gratis, anonym rådgivning i Tyskland på chat, e-post eller telefon på 0800/111 0 111. En hjelpetelefon for muslimer er tilgjengelig 24 timer i døgnet på 030 – 44 3509 821 (eller hvis du er ikke i Tyskland: 0049 – 30 / 44 35 09 821). I Østerrike kan du få råd ved å ringe 142 eller på nett. I Sveits hjelper Main Dargebotene på Internett og ved å ringe 143.

ANNONSE