Lørdag ble de fire borgerlige partiene på Stortinget, Norges storting, enige om budsjettet. Dermed er trusselen om regjeringskrise eliminert for denne gang. Men det er tvil om partiet også blant de borgerlige.

I Norge har Fremskrittspartiet (Frp) eksistert i mer enn 40 år. Ved valget for tre år siden gikk partiet for første gang inn i regjeringen, ledet av statsminister Erna Solberg fra konservative Höyre.

De to partiene dannet en mindretallsregjering som hentet støtte fra liberale Venstre og Kristelig Folkeparti. Men den siste uken, før budsjettavstemningen i Stortinget, begynte støttepartiene å nøle om de skulle fortsette å støtte regjeringen, men nå har de kommet til enighet.

Betydelig færre flyktninger enn i Sverige

Norge tok i fjor imot en femtedel så mange asylsøkere som Sverige, men det forhindrer ikke at debatten blir heftig også i Norge.

Musab Jabal er asylsøker og viser oss rundt på flyktningeboligen der han bor. Han synes han er blitt godt mottatt, selv om han ikke liker å måtte vente så lenge på å få beskjed om han kan bli i landet. Han liker Norge, men ikke regjeringen.

– Mange er veldig hyggelige og vennlige, men når vi snakker om regjeringen og beslutningstakerne føles det ikke så bra, sier han.

Norske verdier

Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug er innvandrings- og integreringsminister. På regjeringens integreringskonferanse er den kontroversielle statsråden den åpenbare hovedpersonen.

– Det handler også om å akseptere de norske verdiene: demokrati, ytringsfrihet og likeverd, sier hun blant annet.

Til SVT Nyheter sier hun at Fremskrittspartiet fikk gjennom mye av politikken sin.

– Vi har redusert tilstrømningen av asylsøkere. Antall ankomster har gått betydelig ned. Det er viktig. Nå kan vi konsentrere oss om å integrere alle de som kom i fjor og som fikk oppholdstillatelse.

Beundret – og en rød skynke

Sylvi Listhaug er beundret av sine støttespillere, men et rødt flagg blant sine motstandere, ikke minst for sin retorikk. Hun har sagt at innvandrere må tilpasse seg at det er svinekjøtt og alkohol i Norge og at det er et vennlighetstyranni i flyktningdebatten.

– Folk har vært litt raske med å kalle de som ønsker en streng innvandringspolitikk for rasister. Det har vi også sett i den svenske debatten, hvor rasistkortet lett tas frem.

Men ifølge Sylvi Listhaug handler det ikke om rasisme, men om å ha en asylpolitikk som er bærekraftig og som gjør at man kan ta imot de som trenger beskyttelse og integrere dem på en god måte.

– Men samtidig må ikke antallet være større enn at det er mulig å bevare den norske velferdspolitikken, sier hun.

Populister i regjeringen

Fremskrittspartiet (Frp) fikk 16 prosent ved valget for tre år siden. Siden partiet gikk inn i regjeringen har det falt betydelig på meningsmålingene. I dag har Frp rundt 12 prosent.

Bernt Aardahl, professor i statsvitenskap, var en av mange som lurte på hvordan partiet skulle klare å sitte i regjering.

– Det har vist seg at de faktisk har klart å tilpasse seg, men samtidig har de vært veldig flinke til å løfte frem sin egen politikk – delvis i opposisjon til regjeringen de er en del av.

Sammenligning med SD er ikke godkjent

Fremskrittspartiet med lederne Carl I Hagen og senere Siv Jensen har alltid vært kontroversielt. Noen ganger sammenlignes de med Sverigedemokraterna, som de misliker sterkt.

Frp har ingen nazihistorie og spørsmålet om innvandring har ikke vært like sentralt som hos Sverigedemokraterna. Ikke minst under høstens budsjettforhandlinger har en annen av hjertesakene fått mye plass, nemlig lav avgift til bilistene, som alltid har vært en viktig sak i Norge.

Ikke minst den siste høsten har det handlet mer om reduserte skatter og redusert makt for politikerne.

Frp er blitt et bredere parti som har tillit i blant annet samferdsels- og velferdspolitikk, sier Bernt Aardahl.

Sterke følelser

Men i innvandringsspørsmålet vekker partiet fortsatt veldig sterke følelser. Regjeringen har blant annet foreslått å ikke lenger gi kontanter til asylsøkere, men i stedet en slags elektroniske matkuponger. Dette for at asylsøkerne ikke skal kunne sende penger til hjemlandet.

– Det at vi betaler ut penger på asylmottakene gjør at det kan være lukrativt for noen å komme hit. Da er det bedre at du får et kort som ikke kan brukes til å ta ut kontanter men til å gjøre kjøp i butikken, sier Sylvi Listhaug.

Retorikken

Bendix Jørgensen ved Norsk folkehjelp, som driver asylbolig i Oslo, liker ikke forslaget.

– Jeg vet ikke hva du ville tenkt om å få lønnen innbetalt på et kort som gir deg begrenset tilgang til egen økonomi, sier han.

Regjeringens samarbeidspartier har også hatt sterke innvendinger mot Frps innvandringspolitikk og retorikk.

– Ordene som brukes om innvandrere fører til et «vi og dem». Det går ofte igjen i retorikken vi hører, sier Geir Bekkevold, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti.

I Agenda

Hvordan har våre nordiske naboland blitt påvirket av at høyrepopulistiske partier er med i regjeringen?

I søndagens Agenda er intervjuet Bengt Lindrothjournalist og forfatter som blant annet har skrevet om nordisk politikk.

Agendaen sendes klokken 21.15 i SVT2. Programmet kan også sees direkte i SVT Play eller etterpå her.