NYHETSANALYSE: Et enormt overraskelsestap i Norges største bank, en konkurs som forårsaket massive forstyrrelser, permitteringer i store norske selskaper, oppfordringer til bremser i oljeindustrien og nye bekymringer om gjeld og høye eiendomspriser er bare noen av nyhetene som plutselig er skiftende oppfatninger sjokkerer den sterke norske økonomien. Selv Norges sentralbank ser ut til å gi opp håpet om at landets svake valuta vil styrke seg i nær fremtid.
Norge er svakt Krone har forundret analytikere og økonomer i flere måneder. Få kan forstå hvorfor den norske valutaen ikke er sterkere enn den er, gitt landets fortsatt sterke økonomi, lave arbeidsledighet og ikke minst fire renteøkninger det siste året. Men Krone selv etter den siste renteøkningen forrige uke, til tross for en innledende styrking, raskt svekket, og Norges Bank Sysselbanksjef Øystein Olsen forventer nå at svakheten vil fortsette frem til 2022.
– Vi trekker konklusjonene fra erfaringene vi har gjort, sier Olsen til avisen Kveldspost etter renteøkningens pressekonferanse torsdag. «Vi har sett at valutakursene er svakere.» Kveldspost meldte i helgen at Norges Bank «radikalt» hadde ombestemt seg om en sterkere krone da alle spekulasjonene ikke hadde gått i oppfyllelse. Én amerikansk dollar kostet fortsatt drøyt 9 kroner onsdag.
Så kom nyheten om at en spesialutnevnt FN-rådgiver mener Norge må slutte å lete etter olje og gass på sin kontinentalsokkel for å nå sine selvpålagte klimamål. Verdipapiravdelingen i Norges største bank (DNB) tilskrev behovet for omstilling av norsk økonomi (med reduserte investeringer i olje og gass) til den svake kronen og internasjonal usikkerhet.
Bare 11 dager før finansminister Siv Jensen skal legge fram neste års nasjonalbudsjett og som ventet prise dydene i norsk økonomi, står hun overfor en rekke mer bekymringsfulle utviklingstrekk. Bare mandag var rundt 9000 nordmenn i trøbbel på grunn av konkursen til britiske Thomas Cook Group, som eier den lokale charterturoperatøren Thomas Cook. Ving Norge. Selskapet er lønnsomt, men ble dratt inn i konkursrotet før det tirsdag fikk tilbake driftslisensen fra banker og andre långivere. Ving kunne gjenoppta driften tirsdag, men det er nå ventet salg.
Dagen etter kunngjorde DNB at de ville pådra seg et svimlende tap på 1 milliard kroner (rundt 111 millioner dollar) «på en bestemt låneavtale». DNB nektet å navngi den feilaktige låntakeren. Mens noen mistenkte at DNBs nye konsernsjef ville «rydde opp» i porteføljen hun nettopp hadde overtatt, knyttet analytikere tapet til Thomas Cooks konkurs. Både Thomas Cook og Ving var DNB-kunder, men DNB ville ikke bekrefte noen sammenheng med tapet deres. Avis Dagens Næringsliv (DN) I mellomtiden rapporterte at det ellers svært lønnsomme DNB allerede hadde redusert sin eksponering mot shipping, olje og gass og offshoreindustrien.
Nedbemanning i Hydro og Kongsberg Maritime
Det var også mange andre negative økonomiske nyheter tidligere denne uken. Norsk Hydro, et av Norges største selskaper, planlegger å kutte 2200 jobber (6 prosent av den globale arbeidsstyrken) i inn- og utland, med rundt 250 jobber som skal kuttes innenfor Hydros administrasjon. Lønnsomheten er rett og slett for lav, meldte den nye Hydro-sjefen Hilde Marie Aasheim til investorer og analytikere tirsdag morgen. Selskapet vil ikke forsøke å vokse ytterligere, men planlegger å forbedre økonomiske resultater gjennom kostnadskutt og restrukturering. – Det blir store endringer, sa Aasheim.
Antall nedskjæringer var nesten tre ganger høyere enn de 735 som ble annonsert tidligere denne måneden hos den store aluminiumsprodusenten, som også ble rammet av alvorlige problemer i Brasil og et stort hackerangrep. Ikke nok folk har sluttet, og økonomidirektør Pål Kildemo varslet at arbeidere ved Hydros hovedkontor på Vækerø i Oslo samt ved anleggene i Karmøy og Holmestrand må gå.
Et annet stort selskap der staten i likhet med Hydro har en stor eierandel, varslet også permitteringer. Kongsberg Maritime fortalte også ansatte tirsdag at 130 arbeidsplasser vil bli kuttet, de fleste på Sunnmøre. Dette bringer det totale arbeidstapet ved Kongsberg til 230, hvor avdelingene for skipskonstruksjon og dekksmaskin i Ålesund, Hjørungavåg og Brattvåg rammes hardest.
Forhandlere under press
Så kom flere bevis på at netthandel og nye lavpriskjeder utgjorde en ny konkurransetrussel for Norges store forhandlere, bl.a. Norges grupper. Selskapet dominerer dagligvaremarkedet i Norge, men vil neppe kunne opprettholde sine tradisjonelt høye marginer, spesielt innen diverse og kosmetikksortiment. Nordmenn kan nå få sjampo, såpe og andre produkter mye billigere hos kjeder som Normal Og lokomotiv som spretter opp som svamper i Oslo og utvider seg. De tiltrekker seg mange kunder som er lei av de notorisk høye prisene på hverdagsvarer i Norge.
Netthandel (såkalt netto handelpå norsk) har vokst med 146 de siste seks årene, mens antallet faktiske butikker kun har økt med 16 prosent. Knut Erik Rekdal, senioranalytiker i Detaljhandelens Arbeidsgiverforening Virkefortalte DN at hele 28 prosent av norske butikkjeder gikk med tap i fjor.
Mens stenging av butikker også kan føre til tap av arbeidsplasser, fikk Norge også en annen advarsel fra European Systemic Risk Board (ESRB). Han frykter at det norske eiendomsmarkedet forblir sårbart på grunn av høye boligpriser og høy husholdningsgjeld (som er blant de høyeste i verden, takket være en skattepolitikk som effektivt belønner gjeld, men straffer sparing). Det er noen rapporter om at husholdningenes gjeld har stabilisert seg eller til og med gått ned, men den er fortsatt høy i forhold til disponibel inntekt.
«Mer bærekraftig utvikling» er nødvendig
DN Som rapportert svarte finansminister Siv Jensen med å erkjenne at ESRBs vurdering var i samsvar med «vår egen» og erkjente behovet for å «sikre soliditeten til bankene og bidra til en mer bærekraftig utvikling av husholdningenes gjeld».
Alt dette legger opp til en plutselig bekymringsfull serie av hendelser som tar litt av glansen fra Norges tilsynelatende sterke økonomi. Mange markeder er i overgang, fra industri til detaljhandel til media, hvor aviser og andre kommersielle medieselskaper fortsetter å kjempe med store reklametap og pågående kamp om abonnementsinntekter. DN selv rapporterte forrige uke at kostnadene må reduseres med 30 millioner kroner, med mer enn 20 millioner kroner forventet å komme fra nedskjæringer. Alle ansatte, inkludert redaksjonen, har blitt tilbudt sluttpakker og står overfor permitteringer dersom de ikke aksepterer dem.
newsinenglish.no/Nina Berglund
