Oppdagelse av en ny art av gjøkveps med metalliske reflekser i Norge

gjøkveps (Chrysididae) har det til felles med fugler at de parasitterer andre hymenoptera ved å legge eggene sine i reir til andre bier og veps og hvis larver da tar seg av å spise matreservene, de andre larvene og de andre eggene.

En annen mer tiltalende funksjon: deres metalliske farger (noen ganger kalles de gullveps eller smaragdveps), noe som gjør det noen ganger vanskelig for entomologer å skille dem fra hverandre. Men her er Frode Ødegaard kategorisk: det er faktisk en ny art, som han selv ga kallenavnet Spurvingede måker (Spur-gjøkeveps, på fransk).

Av «språklige ferdigheter over gjennomsnittet»

Forskeren er insektspesialist ved Norges teknisk-naturvitenskapelige (NTNU) museum og medunderskriver av en studie publisert i tidsskriftet tidlig i 2021 Insektsystematikk og mangfold (utgitt av Oxford University Press). Frode Ødegaard presenterer funnet av denne nye, svært sjeldne taksonen, et enkelt eksemplar av dette ble funnet på Listahalvøya i Agder fylke, Sør-Norge.

Resten under denne annonsen


Naturen tar tid…
Jeg liker denne annonsen!


Naturen tar tid…
Jeg liker denne annonsen!

I en kommunisert Fra universitetet, publisert 6. april, heter det i detalj:

Vi skiller vanligvis insekter ut fra deres utseende, men gjøkveps er så like hverandre at det er vanskelig. […] I vårt tilfelle observerte vi to gjøkveps med mikroskopiske forskjeller i utseende og svært små forskjeller i DNA.

Sammen med teamet hans studerte de til slutt kommunikasjonen deres (insekter kaller hverandre ved hjelp av feromoner, en type kjemisk språk), som gjøkveps er kjent for «språklige ferdigheter over gjennomsnittet». Og av en god grunn, «Hvis du er en parasitt, er det viktig å ikke bli oppdaget. Det er derfor de også lærer «språket» til vertskapet.» forklarer Ødegaard.

Resten under denne annonsen


Naturen tar tid…
Jeg liker denne annonsen!

Gjennom en språkstudie kunne forskere oppdage at de to nesten identiske gjøkvepsene faktisk tilhørte to forskjellige arter, heter det i pressemeldingen. De brukte forskjellige verter, et tegn på at de også snakket forskjellige «språk».

Da gjensto det bare å gi dyret et navn, en ære tildelt Frode Ødegaard:

Den nye vepsen er veldig lik en annen såkalt veps Chrysis brevitarsisden nye arten ble navngitt Chrysis parabrevitarsissom betyr «den som står ved siden av». Brevitarsis.

Og til alle forsvarere av levende ting som ville motsette seg å tre dette unike kjente eksemplaret på en nål, svarer forskeren at dette ikke er tilfelle «Det er ikke mulig å bruke levende dyr til studier av denne typen,» Tillegget «Heldigvis har innsamling av individuelle insekter ingen innvirkning på befolkningen.» og at de innsamlede insektene er «Det er helt nødvendig for forskere å kartlegge og beskrive deres mangfold for å kunne dyrke det.»

Resten under denne annonsen


Naturen tar tid…
Jeg liker denne annonsen!


Naturen tar tid…
Jeg liker denne annonsen!

Les også:

⋙ Hva er forskjellen mellom en veps, en bie og en humle?
⋙ Hvorfor disse vepsene setter flysikkerheten i Australia i fare
⋙ Australia: Aboriginale hulemalerier datert takket være veggveps

lyon

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *