Parisavtalen hindrer ikke oljeselskapene i å fortsette å lete med store kostnader i farvannet i Nord-Europa.
Oljeproduksjonen i Europa, konsentrert i farvann utenfor Storbritannia og Norge, har falt raskt siden begynnelsen av det 21. århundre.e Århundre. Etter å ha produsert maksimalt 137 millioner tonn oljeekvivalenter i 1999, falt britisk produksjon til under 48 tonn i 2016. Norge toppet seg på i underkant av 163 millioner tonn i 2001 og nådde bare rundt 90 millioner tonn i fjor.
Det er imidlertid en merkbar forskjell mellom de to landene. Mens produksjonen i Storbritannia har falt 16 % på fem år, har norsk produksjon økt siden det laveste på 87 millioner tonn i 2012.
Med den globale etterspørselen som fortsetter uforminsket, ser det ut til at Oslo ikke har noen intensjon om å snu denne trenden, til tross for et potensielt skifte i opinionen og en historisk rettsavgjørelse som forventes å bli avsagt senere denne måneden.
Det kan virke overraskende at selskaper fortsatt er så interessert i å utvinne olje fra verdens mest fiendtlige hav, selv om det er veldig dyrt.
Prisen på svart gull har stagnert på rundt 50 dollar per fat (eller 43 euro) siden nedgangen på slutten av 2014. Mange eksperter mener også at den globale etterspørselstoppen kan nås allerede på 2020-tallet som følge av tiltakene.Regjeringene må iverksette tiltak for å oppfylle sine forpliktelser under Parisavtalen som ble signert i 2015.
Alt dette er tydeligvis ikke nok til å få til en umiddelbar mentalitetsendring som vil muliggjøre en rask forlatelse av olje til fordel for renere energi og teknologier.
Oslo meldte dette i juni Oljeleting ville bli tillatt i 102 nye blokker på kontinentalsokkelen, en rekord. De fleste av disse blokkene er jomfruelige områder i Barentshavet i polarsirkelen, noe som har skremt miljøgrupper som fordømmer ulovlige tillatelser.
– Interessen er stor [pour l’exploration]– Det viser at det ble boret rekordmange letebrønner i Barentshavet i 2017, sier Sissel Eriksen, letedirektør i Hydrokarbondirektoratet. Interesserte bedrifter har frist til utgangen av november på å søke om konsesjon.
Miljøvernere tar rettslige skritt
Og likevel ligger kanskje den største hindringen for oljeleting i Europa ikke i grunnleggende økonomiske prinsipper, men i offentlig motstand. Faktisk vil den norske regjeringen i midten av november måtte forsvare seg mot klagen fra miljøvernere som mener at de tidligere letetillatelsene gitt til 13 selskaper bryter med nasjonal grunnlov.
Klagen bygger på Grunnlovens paragraf 112, som sier at myndigheter skal sørge for trygge rammer for nåværende og fremtidige generasjoner.
Meningen er svært delt om fremtiden til en industri som har gjort landet rikt, påpeker Truls Gulowsen i Greenpeace, en av gruppene som er involvert i klagen. Ifølge en Ipsos-undersøkelse utført for selskapet Dagbladet44 % av nordmenn vil gå inn for å redusere oljevirksomheten av klimahensyn, mens 42 % støtter utnyttelse av reserver til siste slutt. Undersøkelsen viser også at kvinner generelt støtter ikke-utnyttelse av olje sterkere enn menn.
Rettssaken, som starter 14. november, representerer «absolutt nytt juridisk område for norske domstoler», innrømmer Truls Gulowsen. Men miljøvernere håper på en kjennelse i deres favør som vil skape en juridisk presedens for resten av verden og kanskje overbevise innbyggerne enda mer. Imidlertid er store politiske partier fortsatt forpliktet til å åpne opp nye områder for leting.
Greenpeace-representanten mener regjeringen er fornektende om de økonomiske realitetene i oljesektoren. «Hvis land rundt om i verden klarer å redusere oljeetterspørselen i den grad det er nødvendig for å oppfylle klimamålene i Parisavtalen, vil ingen ønske å kjøpe denne dyre offshoreoljen. «Fortsatt leting er i direkte konflikt med målene i avtalen», fastslår han.
2°C scenario
Men oljeprodusenter er uenige i at å begrense global oppvarming til 2°C betyr at leting ikke lenger er nødvendig. «I følge IEA-tall vil olje og gass fortsatt utgjøre rundt 45 % av energimiksen i 2040 selv i 2-graders-scenarioet», forsikrer Nareg Terzian fra International Association of Gas and Oil Producers.
«CSC [captage et stockage du CO2] og energieffektivitet vil spille en avgjørende rolle for å redusere virkningen av utslipp. Etterspørselen vil forbli høy, og derfor er leting og produksjon viktig og vil bidra til å kompensere for nedgangen på 3-6 % i felt, forsikrer han.
CO-fangst og -lagring2 er en helt ny teknologi for å fange karbondioksid i atmosfæren og lede det inn i underjordiske gassfelt. I Europa er Statoil den mest aktive aktøren på dette feltet.
Den internasjonale sammenslutningen av olje- og gassprodusenter anslår Europas kjente oljeressurser til mer enn 25 milliarder fat, eller 3,5 milliarder tonn. «Vi vurderer å investere mer enn 50 milliarder euro i olje og gass i løpet av de neste ti årene,» understreker Nareg Terzian. «Ideen om at olje og gass er uforenlig med en fremtid med lavutslipp er misvisende fordi vi i virkeligheten vil trenge det.»
I følge en studie bestilt av foreningen, forventes 65 % av gass- og oljeprosjektene som nå lanseres i Europa å være lønnsomme fra 60 dollar per fat. Den globale produksjonen toppet seg med 97,5 millioner fat per dag i september, men markedet er fortsatt forsynt takket være forsyninger akkumulert i 2015 og 2016, anslår gruppen.
«Det er ingen tegn til nedgang i etterspørselen, tvert imot,» forsikrer Nareg Terzian.
Med bare 4 382 tonn i 2016 er europeisk oljeproduksjon fortsatt marginal sammenlignet med de store eksportørene. Og intensiveringen av leteboringen i Barentshavet i år har ikke gitt gode resultater så langt.
