Den europeiske granbarkbillen har drept flere hundre millioner grantrær i Sverige og Sentral-Europa de siste fem årene. Et varmere klima vil også gi ytterligere skader på norsk granskog. Færre grantrær og mykere flatekanter kan forhindre og dempe fremtidige barkbilleangrep.

Økosystemer rundt om i verden er truet av klimaendringer, og dette gjelder spesielt for de enorme områdene med barskog på den nordlige halvkule. Granskog representerer opptil en fjerdedel av Europas produktive skoger, det vil si skog hvor hogst kan være økonomisk lønnsomt, og 45 % av nordboreal skog. Disse skogene er viktige for biologisk mangfold, karbonlagring og råstoff til industrien.

Men de siste årene har granskog i Sør-Sverige og Sentral-Europa opplevd katastrofale barkbilleangrep. Områder hvor gran er mye plantet, er spesielt rammet av herjingene til den europeiske granbarkbillen.

På bare ett år (2019) ble 118 millioner kubikkmeter gran drept av granbarkbillen. Dette er 10 ganger mer enn Norges årlige hogst. Angrepet ble utløst av den ekstreme tørken sommeren 2018.

I tillegg til å skade treproduksjonen, reduserer barkbilleangrep også CO-utslippene fra skogen.₂ absorpsjon. Når mange trær dør, kan det føre til mer flom, erosjon og en endring i nitrogenbalansen i jord og vassdrag. I Tsjekkia opplever flere renseanlegg problemer fordi skogene, som tidligere har vært med på å rense vannet, har forsvunnet.

Fra ufarlig til aggressiv

Den europeiske granbarkbillen angriper generelt ikke friske trær. Mesteparten av tiden legger den og hekker i døende grantrær eller fersk ved. Men når biller blir mange eller trær svekkes av tørke eller vind, når systemet et vippepunkt der billen endrer oppførsel; den går fra relativt ufarlig til aggressiv og begynner å angripe friske trær.

De første billene som angriper et tre tiltrekker seg andre granbarkbiller ved hjelp av kjemiske signaler, kalt feromoner. Denne oppførselen kan føre til kolossale epidemier, som resulterer i døden til hundretusenvis av trær.

Norge har ikke opplevd et stort barkbilleutbrudd siden 1970-tallet, men forskere og skogforvaltere er i økende grad bekymret for nye utbrudd etter hvert som klimaet varmes opp.

Stillheten før stormen?

NIBIO-forsker Jostein Gohli studerer svingninger i granbarkbillebestander. Han sier at vi nå kan oppleve «stille før stormen» i Norges skoger.

«Den europeiske granbarkbillen er trolig den mest ødeleggende insektarten i europeiske skoger i dag. Den er en aggressiv tredreper som angriper grandominerte skoger i angrep som kan vare i flere år.»

«Når klimaendringene akselererer, kan de store granskogene i Nord-Europa også møte ødeleggende barkbille-utbrudd,» sier han.

I samarbeid med kolleger ved NIBIO publiserte Gohli nylig en vitenskapelig artikkel som identifiserer faktorer som øker forekomsten av granbarkbiller.

Studien var basert på 17 års barkbillefelledata fra en utbruddsfri periode, informasjon fra SR16 Forest Resource Map og klimadata.

Resultatene viser at tørke, høyere temperaturer, arealet med granskog og flate kanter var de viktigste faktorene. Trær som står igjen ved kanten av en flate er sannsynligvis sårbare for billeangrep fordi de svekkes av plutselig eksponering for sol og vind.

«Granbarkbillen angriper generelt ikke friske trær, men vil gjøre det når det er nok av dem. Jo flere barkbiller det er i landskapet, jo mer sannsynlig er det at de dreper friske trær og utløser angrep som varer hele året rundt. «, forklarer Gohli. .

Både arealet med granskog og formen og størrelsen på flatene kan påvirkes av modifisert skogforvaltning. Gohli understreker at slike endringer kan være avgjørende for å skape mer robust granskog som er i stand til å takle klimaendringene.