Den norske sentralbanken har utelukket det Adani Group-eide havneselskapet APSEZ fra sin statlige pensjonskasse på etisk grunnlag. Dette gjør det til det 15. indiske selskapet som står overfor et slikt trekk. Forløperne inkluderer ONGC, GAIL, NTPC og Vedanta.
Norges Bank, som forvalter det statlige formuesfondet, sa 15. mai at de hadde besluttet å ekskludere Adani Ports og den spesielle økonomiske sonen fordi det var «en uakseptabel risiko for at selskapet ville føre til alvorlige brudd på rettighetene til enkeltpersoner i situasjoner med krig eller konflikt bidrar». APSEZ, som hadde vært på sentralbankens overvåkningsliste for mulig utelukkelse av investeringer siden mars 2022, ble berørt av tiltaket på grunn av forretningsforbindelsene til de væpnede styrkene i Myanmar.
Ifølge kilder hadde imidlertid Adani Group allerede solgt alle eiendelene i Myanmar i mai i fjor. I tillegg ble det ikke gitt ytterligere informasjon om eiendeler da selskapet hadde gått helt ut.
Det norske fondets etiske styre bemerket APSEZs avsløring fra mai 2023 om at det hadde solgt sine havnerelaterte aktiviteter i Myanmar til Solar Energy Ltd, men sa: «Det er ingen informasjon om kjøperen og APSEZ har uttalt at det er «På grunn av mangel på informasjon, kan ikke rådet avgjøre om APSEZ har koblinger til det aktuelle selskapet. – I en situasjon hvor det pågår ekstremt alvorlige normbrudd, utgjør dette en uakseptabel risiko for at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sine investeringer i APSEZ kan bryte sine etiske retningslinjer, la han til.
Det norske fondet begynte å investere i APSEZ i midten av oktober, etter kunngjøringen i mai 2023. Da han sluttet i april, hadde han tjent nesten 70 prosent på sitt første kjøp på nesten 6 måneder.
APSEZ slutter seg til mer enn et dusin indiske firmaer som har møtt lignende tiltak de siste årene, ifølge informasjon på Norges Bank Investment Managements nettsider.
Den norske banken hadde ekskludert ITC i januar 2020 på grunn av tobakksproduksjon. Tilsvarende handling fulgte i oktober 2013 mot Zuari Agro Chemicals for påståtte menneskerettighetsbrudd. Vedanta møtte lignende handling i januar 2014 for «alvorlig miljøskade».
Coal India, NTPC, Reliance Power, Tata Power og tre andre kraftprodusenter sto overfor lignende tiltak i april 2016 for å produsere kull eller kullbasert energi.
Det ble innledet sak mot BHEL i mai 2017 og januar 2023 for miljøskader og salg til stater involvert i væpnet konflikt.
Oil and Natural Gas Corporation (ONGC) ble anklaget for alvorlige brudd på rettighetene til enkeltpersoner i situasjoner med krig eller konflikt i september 2021 da det sto overfor lignende tiltak. GAIL ble tiltalt for de samme anklagene i april 2023.
Først lastet opp på: 18.05.2024 kl. 12:31 IST
