Russland teller ikke med noen
En slik etterforskning var foranlediget av en offisiell henvendelse fra den ukrainske ambassaden i Oslo til den norske regjeringen.
Det er reist mistanker om at Russland sender fôrtilsetningsstoffer til Norge, som dyrkes i de russisk-okkuperte regionene Ukraina, Kherson, Zaporozhye, Donetsk og Luhansk. I disse områdene dyrket Ukraina for det meste solsikker og soyabønner, som det ble produsert olje fra.
Det har kommet frem at Russland sender proteinkonsentrat fra soyabønner, samt lin-, soya- og rapsolje til norske lakseoppdrettere. Det viser seg at Russland er den eneste produsenten av proteinkonsentrat fra soyabønner i Europa.
En undersøkelse i Norge avdekket at fôrtilsetninger til lakseoppdrettere i Norge ikke sendes fra det okkuperte området i Ukraina.
Likevel, Russland, etter å ha eliminert de viktigste ukrainske solsikke- og soyabønnerdyrkerne og deres oljeprodusenter fra markedet ved militære handlinger, gikk inn i det av seg selv og «matet» sin krigsmaskin.
Det samme gjelder ukrainsk korn. Russland slår Ukrainas korneksportutstyr i landets havner med missiler for å fange kornmarkedene i verden.
Russland regner ikke med noen, ikke engang med sin allierte Hviterussland, for etter å ha involvert landet i krigens virvelvind med Ukraina, som Hviterussland fikk sanksjoner for, overtok det sine eksportmarkeder for kaliumgjødsel i andre land i verden.
Verdi: Norge leverer omtrent halvparten av laksen som produseres til verdensmarkedet. / Foto av Aquaculture.com
Russisk fôr ble redusert
Norge er også unikt ved at det produserer omtrent halvparten av verdens laks.
Før krigen startet av Russland i Ukraina, pleide Norge å kjøpe laksematråvarer fra både Russland og Ukraina. Russland var en av hovedleverandørene av laksefôr. Råvarer fra Russland i fôrrasjonen til norsk laks i 2021. utgjorde om lag 22 prosent. mengde råvarer. Etter krigens start forlot et betydelig antall kjøpere av norske laksematråvarer det russiske markedet. i 2022 var andelen laksefôrimport fra Russland 15 %. Det antas at den i 2023 fortsatt vil nå rundt 8 prosent.
I monetære termer utgjorde importen av fôrtilsetningsstoffer til lakseoppdrett fra Russland i 2021 3,3 milliarder. NOK (ca. EUR 285 millioner), 2022 falt til 2,9 milliarder norske kroner (ca. 250 millioner euro), og i år gikk det ned til 560 millioner. norske kroner (ca. 48 millioner euro).
Norges regjering har funnet ut at to store leverandører av laksematråvarer fortsatt importerer laksefôrtilsetninger fra Russland. Representantene deres forklarte at dette gjøres ganske enkelt fordi det ikke er noen sanksjoner for fiskefôrtilsetningsstoffer som produseres i Russland.
Fiskefôrmarkedet er spesifikt, ekstremt smalt, det er ikke mange produsenter i verden. Russland var en av hovedprodusentene av fiskefôr, hovedsakelig proteinkonsentrat fra soyabønner. Foruten dem er Brasil en av lederne i produksjonen av dette fôret. Norske fiskefôrimportører forklarte at de pleide å kjøpe laksefôr fra forskjellige land, som for å balansere markedet slik at ingen skulle finne på å øke fiskefôrprisene. Nordmennene søker også tilsynelatende å opprettholde fiskefôrforsyningskjeder med Russland.
Ved å eliminere andre land av slavisk opprinnelse fra verdensmarkedet, tar Russland eller tar sikte på å ta deres plass.
Nordmenn er redde for russere
Uansett, Norge, selv om det ikke er et EU-land, holder seg til vanlige sanksjonsavtaler mot det aggressive Russland.
Det, i likhet med de baltiske landene, Polen og andre skandinaviske land, innførte forbud mot innreise av russiske statsborgere med biler med russiske bilskilt på deres lands territorium.
Norge, og spesielt dens nordlige del, hovedsakelig byen Kirkenes og regionen, var ekstremt nært knyttet til den russiske økonomien. Russiske fiskere holdt og betjente fartøyene sine i denne regionen. Nå er det borte. Dette resulterte i at Kirkenes by havnet i et relativt vanskelig økonomisk hull.
Det var også en bølge av misnøye i Norge på grunn av at det ble gitt for mange tillatelser til russiske fiskebåter til å besøke norske havner. Slik er visstnok Russland, under dekke av fiskebåter, i stand til å gjennomføre rekognosering i ulike regioner i Norge. Det ble besluttet å begrense utstedelsen av tillatelser til russiske fartøyer til kun å besøke noen få fiskerihavner for å returnere den fangede fisken til Norge.
Nå som Ukrainas fungerende ambassadør i Oslo, Igor Holovchenko, har appellert til norske myndigheter om å stoppe handelen med Russland, kan import av laksefôrtilsetninger fra Russland opphøre.
Det er også et moralsk aspekt ved å oppdra norsk laks med russisk fôr. Norsk laks selges hovedsakelig i vesteuropeiske land. Når det kommer ut meldinger om at norsk laks fortsatt får fôr fra et krigførende Russland, kan folk nekte å kjøpe laks i skyggen av den russiske krigsmaskinen. Derfor var den norske regjeringen svært ivrig etter å gjennomføre en undersøkelse om laksefôr. Mest sannsynlig vil norske politikere søke å stenge de siste rutene for import av fôr fra Russland til norske lakseoppdrettsanlegg.