«2022 var et virkelig dramatisk år i verden. Det hadde innvirkning på finansmarkedene og dermed på vårt globale fond, sa viseadministrerende direktør Trond Grande i Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet, på en pressekonferanse.
«Vi hadde flere forskjellige nødsituasjoner og kriser samtidig. Krig i Europa, bredere geopolitiske spenninger, økende inflasjon, stigende renter, høye energipriser og økt økonomisk usikkerhet,” la Grande til.
Kapitalavkastningen ble -14,1 prosent.
Statens pensjonsfond, kjent som Oljefondet, ble grunnlagt på slutten av 1990-tallet, og er en av verdens største investorer, med eierandeler i mer enn 9000 selskaper i nesten 70 land, inkludert Apple, Microsoft og Alphabet, morselskapet til Google .
Nicolai Tangen, administrerende direktør i Norges Bank Investment Management, sa: «2022 var absolutt et år for historiebøkene,» og bemerket at aksjer i alle sektorer falt med unntak av energi. Tapet på 1.637 billioner kroner var «den største nedgangen vi noen gang har opplevd.» «I pengemessige termer hadde det ikke vært noe siden fondet ble lansert,» sa Tangen på en pressekonferanse, og la merke til at tapene i prosent hadde vært verre, men at fondets samlede verdi har økt betydelig siden da takket være tilførsler. I 2008, i kjølvannet av finanskrisen, var avkastningen -23,3 prosent.
Ved utgangen av 2022 var verdien av fondet, som er finansiert av skatter fra landets olje- og gassindustri, fortsatt hele 12,43 billioner kroner.
Det er mer enn de 12,34 billioner kronene fondet hadde ved utgangen av 2021, takket være 1,09 billioner kroner i nye skatteinnganger.
Valutasvingninger økte også verdien av fondet med 642 milliarder kroner.
Tapene registrert i 2022 markerte en snuoperasjon: i 2021 tjente fondet 1.580 billioner kroner og i 2020 oppnådde det en avkastning på 1.070 billioner kroner.
Ved utgangen av 2022 var 69,8 prosent av fondets aktiva investert i aksjer, 27,5 prosent i rentepapirer, 2,7 prosent i unotert eiendom og 0,1 prosent i infrastruktur for fornybar energi, sa fondet.
