En norsk studie fant en «betydelig» mengde av det metaller og mineraler Fra kobber til sjeldne jordarter på havbunnen på den enorme kontinentalsokkelen, sa myndighetene fredag ​​i sine første offisielle estimater.

Disse ressursene er etterspurt på grunn av rollen de spiller i overgangen til en grønnere økonomi.

Det nordiske landet, en stor olje- og gasseksportør, vurderer å åpne sine offshore-områder for dyphavsgruvedrift, en prosess som krever parlamentarisk godkjenning og har reist miljøbekymringer.

– Av metallene som er funnet på havbunnen i studieområdet er magnesium, niob, kobolt og sjeldne jordartsmetaller på EU-kommisjonens liste over kritiske mineraler, heter det i en uttalelse fra Oljedirektoratet (OD), som har utført studien. .

Ressursestimatet, som dekket avsidesliggende områder i Norskehavet og Grønlandshavet, fant at 38 millioner tonn kobber var til stede, nesten det dobbelte av mengden som utvinnes på verdensbasis hvert år, og at 45 millioner tonn sink samlet seg i polymetalliske sulfider.

Sulfidene, eller «svarte røykere», finnes langs midthavsryggen, der magma fra jordens mantel når havbunnen, på dybder på rundt 3000 meter (9842 fot).

Det er anslått at det er rundt 24 millioner tonn magnesium og 3,1 millioner tonn kobolt i manganskorper dannet på berggrunnen over millioner av år, samt 1,7 millioner tonn cerium, et sjeldent jordartselement som brukes i legeringer.

Det er anslått at manganskorpen også inneholder andre sjeldne jordmetaller som neodym, yttrium og dysprosium.

– Dyrebare, sjeldne mineraler som neodym og dysprosium er ekstremt viktige for magneter i vindturbiner og motorer i elektriske kjøretøy, sa OD.

Miljøorganisasjoner har oppfordret Norge til å utsette undersøkelse av havbunnsmineraler inntil videre studier er utført for å forstå organismene som lever på havbunnen og virkningen av gruvedrift på dem.

Det er «stor mangel på kunnskap» om dyphavet, hvor nye og uoppdagede arter kan finnes, sa Havforskningsinstituttet i et høringsbrev.

Den internasjonale havbunnsmyndigheten, det FN-tilknyttede organet som fører tilsyn med dyphavsgruvesektoren, forventes å kunngjøre forskrifter for den fremvoksende industrien i juli. Mange forskere har advart om at dyphavsgruvedrift kan ha enorme og irreversible konsekvenser for det skjøre økosystemet.

Oljedirektoratet sa at deres estimater viser at ressursene «eksisterer», og at ytterligere studier er nødvendig for å fastslå hvor mye av det som kan utvinnes med akseptable miljøpåvirkninger.

Det norske funnet følger det svenske gruveselskapet LKABs kunngjøring i januar om at det hadde funnet Europas største forekomst for sjeldne jordartsoksider helt nord i landet. Markedet for sjeldne jordarter er dominert av KinaIngen blir for tiden utvunnet i Europa, så landet er avhengig av import.

«Dette er gode nyheter, ikke bare for LKAB, regionen og det svenske folket, men også for Europa og klimaet,» sa Jan Moström, president og administrerende direktør i LKAB, i en uttalelse mening.