En væpnet israelsk soldat ser på plakater av noen av de 229 israelerne holdt som gisler av Hamas på Gazastripen under en nattvåke utenfor en sportsstadion søndag. Vaken har portretter av alle gislene arrangert på en terrasse og vil være opplyst hver natt til gislene blir løslatt. Foto av Jim Hollander/UPI
29. oktober (UPI) — Norges statsminister Jonas Gahr Store kalte Israels svar på Hamas-militsens angrep tidligere denne måneden «uforholdsmessig», de siste slike uttalelsene fra et medlem av NATO.
Selv om Israel ikke er medlem av alliansen, er det blant USAs nærmeste allierte – et grunnleggende medlem av NATO – og utgjør diplomatiske utfordringer for alliansens medlemmer.
Annonse
Store, som startet sin tale, sa at Israel hadde vært utsatt for et «bestialt terrorangrep» som Norge gjentatte ganger har fordømt mens han ba Hamas om å løslate gislene.
«Vi har understreket Israels rett til å forsvare seg selv. Vi erkjenner at det krever kamp mot Hamas i områder så tett befolket som Gaza, hvor det bor mer enn to millioner mennesker, hvorav halvparten er barn og ungdom,» sa Store. i sin irettesettelse av Israel.
«Samtidig har vi gjort det klart for Israel at dette må skje i samsvar med reglene i den internasjonale krigsretten.»
Han kalte økningen i israelsk aggresjon «bekymrende» og bemerket at Norge har 200 sivile i Gaza, inkludert 100 barn, som står i fare for å bli drept av israelske angrep.
– Norge krever en umiddelbar våpenhvile, sa Store. «Jeg er glad for at et stort flertall av land i verden har vedtatt en resolusjon i FN om våpenhvile og yting av nødhjelp. Dette kan ikke fortsette.»
Hussein Al-Sheikh, generaldirektør for eksekutivkomiteen til Palestina Liberation Organization, den internasjonalt anerkjente regjeringen i staten Palestina, møtte søndag den tyske ambassadøren Deike Potzel, en annen NATO-alliert.
Al-Sheikh sa at Potzel hadde «understreka behovet for å få slutt på den humanitære katastrofen» i Gaza og roe aggresjon mot palestinere.
«Hans eksellens Potzel understreket avvisningen av massakrene på sivile på begge sider og posisjonen til landet hans til fordel for en politisk vei som garanterer sikkerhet, ro og stabilitet i regionen på grunnlag av to-statsløsningen i samsvar med internasjonal legitimitet ,» han sa.
Tyrkias utenriksdepartement har vært blant de mest støttende av palestinerne, med president Recep Tayyip Erdogan som sprengte Israel for bombingen av Gaza og sa at Hamas «kjemper for å beskytte landet og innbyggerne».
Hellas advarte Israel at krigen mot Hamas vil føre til en bølge av papirløse migranter, et stort problem for landet som har sett en tilstrømning av syriske flyktninger de siste årene. Hellas og Tyrkia har tidligere vært uenige om Europas flyktningkrise.
På den iberiske halvøy, Spanias statsminister Pedro Sanchez oppfordret til våpenhvileba om humanitær hjelp og gikk så langt som å kreve et israelsk-palestinsk fredstoppmøte.
«Vi må involvere hele det internasjonale samfunnet for å finne en definitiv løsning som tillater sameksistens mellom to stater, Israel og Palestina, i fred og sikkerhet,» sa Sanchez.
Til og med Frankrikes utenriksdepartement, et land som lenge har kjempet med påstander om islamofobi, ba israelske myndigheter om å «ta umiddelbare tiltak for å beskytte den palestinske befolkningen».
Tusenvis av mennesker fortsatte å demonstrere til støtte for Palestina selv etter at Frankrike forbød slike demonstrasjoner, noe som gjorde dem ulovlige, tidligere denne måneden.
Og Belgia, et grunnleggende medlem av NATO, som var nesten ansvarlig for administrasjonen av det palestinske mandatet før opprettelsen av Israel — kunngjorde etter krigsutbruddet at det ville ikke stanse bistanden til palestinerne lente han seg mot Israel i konflikten, fordømte Hamas og ba om løslatelse av gislene.
I mellomtiden har en av USAs største motstandere – Irans president Ebrahim Raisi – sa at Israel har «krysset de røde linjene».
«Sionistregimets forbrytelser har krysset røde linjer, noe som kan tvinge alle til å handle. Washington ber oss ikke gjøre noe, men de fortsetter å gi bred støtte til Israel,» sa Raisi søndag. «USA sendte meldinger til motstandsaksen, men fikk et klart svar på slagmarken.»