En dag alle nordmenn er stolte av

17. mai møter nesten hver nordmann iført de vakreste klærne eller bunaden – så. Det er også nødvendig å dekorere det norske flagget eller jakkeslaget i hendene med et bånd som reflekterer flaggets farger.

Det er en dag da folk hilser på hverandre på gaten. Uttrykket «gratulerer med dagen» brukes også for å si gratulerer med dagen, som betyr at nasjonaldagen er som enhver nordmann har bursdag.

Daisy av bunader

Når du går ut i gatene, vil du bli overrasket over å se et stort antall kvinner, menn og barn iført nasjonaldrakter, som varierer avhengig av regionen i landet, eller til og med distriktet. Du føler deg som om du plutselig befant deg i det gamle Norge, hvor damer gjemmer seg for vinden med kapper og herrer i hatt.

Å eie og bruke nasjonaldrakt er ekstremt populært blant nordmenn, og det er også en måte for kvinner å vise frem sin rikdom eller økonomiske status. Fordi hele kostymet er håndsydd, dekorert med forsiktig broderi, og smykket er kun sølv eller dekket med gull, fra brosjer, ringer, mansjettknapper til knapper.

«Bunad» er sydd i henhold til strenge tradisjoner – den regionen bruker slike farger, slike lengder på skjørt, slike belter og kapper, og brudd på normer blir ofte møtt med skepsis, om ikke indignasjon.

Selvfølgelig har hvert plagg sin egen personlighet, da det ofte er laget av brukeren selv eller av familiemedlemmer. Så når du for eksempel går rundt i Bergen, kan du se husene på Brygen (en del av Gamlebyen, veldig populær blant turister og kjent for sin spesifikke arkitektur) brodert på skjorter.

Det spesifikke ved Bergen er grupper av trommeslagere

Nasjonaldagen er en ekte høytid for barn, fordi hver by organiserer parader, der forskjellige skoler i byen marsjerer utkledd og bærer flagg eller bannere.

Min norske nasjonaldag ble feiret i Bergen, denne byens spesialitet er trommeslagergruppene. Hver skole eller distrikt har sin egen gruppe trommeslagere som øver gjennom hele året for å vise frem sine ferdigheter 17. mai. Det er som en konkurranse som vil være høyere, marsjere bedre, være bedre kledd eller ha et større følge.

Å tilhøre en trommeslagergruppe er ikke mulig for alle, først og fremst må du bli akseptert, så begynner du som kanskje marsj på slutten av spalten, neste år kan du få en frontposisjon, og hvis du trener godt, kanskje du får æren av å slå på tromme også. Gruppemedlemmer blir også belønnet med merker og medaljer, som de stolt bærer på dressene. Ikke bare studenter deltar i paraden, foreldrene deres reiser også med dem, du vil også se byens politikorps, fotballag eller seniorband.

Fra tidlig frokost til sent fyrverkeri

Etter norsk tradisjon begynner 17. mai med en lang frokost med familie og slekt, etterfulgt av en tur for å se paraden, som finner sted to ganger om dagen.

Etter paraden, som varer i over en time, er det underholdning i byen. Tradisjonelt sett oppretter skoler eller klubber sine egne markeder hvor det selges drinker, is og pølser, en fornøyelsespark kommer til byen, fargerike ballonger svever i luften, og gatemusikanter arrangerer forestillinger. Etter å ha rundet byen, venter en lang lunsj hjemme eller på restaurant, og for å toppe det hele – fyrverkeri som lyser opp byen om kvelden, som ikke alle små får se etter en lang dag.

Det var min første nasjonaldag i Norge da jeg pent tok på meg en penere kjole og gikk for å se paraden. Selv til tross for kjølig vær og regn, var det ikke så lett å komme seg gjennom folkemengden, byen var full av folk.

17. mai er en dag som alle nordmenn, fra barn til besteforeldre, er glade for. Fremmede på gaten vil hilse deg med en glad dag og følge deg med et smil. Byen ser ut til å ha en atmosfære av avslapning og glede, når du ikke haster noe sted og bare nyter tiden med venner og slektninger.

Du kjenner det med en gang du går ut på gaten, og etter hvert som du nærmer deg paraden, blir denne stemningen sterkere og sterkere, noe som selvfølgelig er påvirket av mengden av folk som bærer bunader.

Norsk nasjonalisme avsløres denne dagen, men også det faktum at de er stolte av å være norske og kunne dele den sammen. Etter min mening er det ikke bare et spørsmål om økonomisk situasjon eller livets godhet, men rett og slett kjærlighet til landet og aksept av det som det er – med alle dets fordeler og ulemper.