OPPDATERT: En gang kjæresten til den norske regjeringen og næringslivslederne, Tesla-gründer og milliardær Elon Musk har stadig tapt appell og til og med gjort tidligere støttespillere sinte. Hans antipati mot fagforeninger har lenge vært kritisert, han har møtt motstand fra Norges enorme suverene formuesfond og mange er ikke lenger stolte over å kjøre en av hans Teslaer.

Norges såkalte «oljefond» verdens største suverene formuesfond, var blant de store investorene som i forrige uke stemte mot Musks krav om en tidligere avtalt sluttpakke fra Tesla, for tiden verdt rundt 47 milliarder dollar. Musk seiret til slutt over flertallet av aksjonærene, inkludert tusenvis av nordmenn, som fortsatt støttet en sluttvederlagsavtale fra 2018 for Musk.

– Han har lykkes (han har oppnådd skyhøy vekst og resultater) og Musk fortjener lønnspakken, sier en liten aksjonær, Jon Erik Nordskog fra Skien, til Næringslivsnyhetstjenesten. E24 etter avstemningen torsdag. «En avtale er en avtale.» Nordskog, en av 11 000 Tesla-aksjonærer i Norge, bemerket at Musk hadde tillit til selskapet sitt og var villig til å ta store risikoer. «Han kunne ha endt opp med ingenting,» sa Nordskog E24 i en sak som også kom i avisen i helgen Kveldspost. I stedet steg Teslas verdi fra rundt 58 milliarder dollar i 2018 til opptil 20 ganger i 2021 før den falt igjen. Nordskog er fortsatt en av dem som sitter på en solid urealisert gevinst på egne Tesla-aksjer.

Den store mengden penger som står på spill nå Kritikken mot de høye lederlønningene i Norge har imidlertid fått helt nye proporsjoner og har fått forvalterne i oljefondet i Oslo til å gi etter. Tilsvarende nesten 500 milliarder norske kroner i form av aksjeopsjoner for Musk alene ble rett og slett for mye for verdens største suverene formuesfond. Han er den åttende største investoren i Tesla og hadde allerede i forkant av Teslas årlige generalforsamling torsdag advart om at han ville stemme mot kompensasjonen som Musk krever.

«Selv om vi setter pris på den betydelige verdien som er skapt under Mr. Musks ledelse siden tildelingsdatoen (av aksjeopsjonene) i 2018, er vi fortsatt bekymret for den totale størrelsen på tildelingen, strukturen gitt ytelsesutløsere, utvanning og mangel på avbøtende nøkkel. personrisiko», skrev Norges Bank Investment Management (NBIM, som forvalter oljefondet) i sin begrunnelse for å stemme mot de «avkastningsbaserte aksjeopsjonene til Elon Musk». NBIM skrev videre at de vil «fortsette å forfølge en konstruktiv dialog med Tesla om dette og andre spørsmål.»

Oljefondet mente at Musks kompensasjonskrav rett og slett ville ta for mye av verdien til de andre Tesla-eierne. – Musk-lønnspakken tar lederlønninger til historiske, eller man kan si astronomiske, nye høyder, sier Carine Smith Ihenacho, administrerende direktør i NBIM, til NRK. «Vi stemte mot det fordi vi mente at en slik overføring av verdi fra alle eiere til sjefen ikke var i aksjonærenes interesse.»

CalPERS, det gigantiske statens pensjonsfond i California, var en av de store investorene som også stemte mot pakken, noe som fikk Musk til å stille spørsmål ved sin ære. Musk reagerte også negativt på Norges «nei», om enn ikke fullt så hardt. Han hevdet det ikke var «kult» og sluttet også å følge oljefondets leder, Nicolai Tangen, på sosiale medier. Tangen er en annen svært rik mann som tidligere har drevet hedgefond og har blitt kritisert for å ha møtt til Musk ved tidligere anledninger. Ihenacho sa at oljefondet ikke var redd for å fornærme Musk, ofte beskrevet som verdens rikeste mann.

«Når vi stemmer på lønnspakker eller stemmer generelt, gjør vi det i henhold til klare retningslinjer og uavhengig av hva individuelle ledere mener om det,» sa hun og la til at oljefondets nei-stemme var «helt uavhengig» av Elon Musk ville reagere. . Oljefondet stemte også imot en stor lønnspakke for Adidas-sjefen, som var verdt rundt 100 millioner kroner.

Ihenacho la til at fondet er veldig fornøyd med hvordan Teslas verdi har steget under Elon Musk, til tross for nylige fall i inntjening og aksjekurs. Tesla Norge selv registrerte ytterligere rekordresultater i 2023 og utbetalte mer enn 600 millioner kroner i utbytte. Selskapets vekst og fortjeneste er «fantastisk», sa Ihenacho, «men trenger noen 500 milliarder kroner for å skape disse verdiene? Det tror vi ikke på.»

Det var den siste opposisjonsrunden Musk engasjerte seg i Norge, noe som var medvirkende til Teslas suksess etter at landet begynte å tilby store skattelettelser for kjøp av elbiler for mer enn et tiår siden. Musk er fortsatt takknemlig for det løft Norge også ga Teslas bilsalg, og han har besøkt Norge mange ganger. Han fikk en varm velkomst fra myndighetspersoner på begge ender av det politiske spekteret og så ut til å utvikle nesten en kultfølge blant Tesla-kjøpere og andre fans.

I fjor høst startet imidlertid Tesla-arbeidere i Sverige en langvarig streik etter at de ikke klarte å vinne selskapets støtte til en tariffavtale. Tesla slet allerede med store arbeidskonflikter i USA, og innen sist jul spredte fagforeningens misnøye med Tesla seg over hele Norden.

Det tok ikke lang tid før LO Fellesforbundet og sjømannsorganisasjonen Sjømannsforbundet å advare mot protester av sympati med sine svenske kolleger. Disse inkluderte gå-slow-streiker eller blokader i havner, mens fagforeningsledere og etter hvert det norske parlamentet krevde møter med Teslas lokale ledelse. Sjefen i Tesla Norge hadde uttalt at alle deres ansatte kunne organisere seg fritt. Problemet var at eventuelle krav om tariffavtaler ikke ville bli anerkjent. Tesla, angivelig etter Musks instruks, ønsket ikke å inngå tariffavtaler.

Misfornøyd statsminister
Stortinget forsøkte i vinter igjen å tilkalle de lokale Tesla-sjefene, men uten hell, og da mistet til og med statsminister Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet tålmodigheten. Avis Dagsvisning rapporterte i februar hvordan Støre hadde svart på et spørsmål i parlamentet fra venstreorienterte Rødt: «Vil han sende en klar beskjed til Tesla om at de må følge den norske og nordiske modellen i forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere?»

– Svaret på det er kort: ja, svarte Støre. – Vi ønsker ordnede arbeidsforhold i Norge. Vi ønsker at arbeidstakere skal ha rett til å organisere seg og inngå tariffavtale. Jeg vet at mitt parti i parlamentet har bedt Tesla-representanter om å komme og avklare deres posisjon, kalte Støre bekymringen for Tesla-arbeidere i Sverige for «et godt tegn på nordisk solidaritet».

Støre hadde møtt Tusk før arbeidskonflikten brøt ut i Sverige. På et nytt møte sa Støre at han ville ta opp de positive sidene ved en organisert arbeidsstyrke, og hevdet at det var «for det meste svært lønnsomt for bedrifter. Det begrenser ikke gründernes innsats for å oppnå gode resultater, men styrker dem heller.»

Det var ikke noe møte og ingen fra Tesla besøkte parlamentet. Den lokale Tesla-sjefen Axel Tangen begrenset stort sett svaret sitt til en skriftlig uttalelse til avisen. Dagens Næringsliv (DN) desember i fjor, hvor han hevdet at arbeidere stod fritt til å organisere seg, men uansett hva de bestemte ville det ikke ha noen konsekvenser for deres ansettelsesstatus. Tesla hevder også at organisasjonsfrihet viser at Tesla oppfyller vilkårene for den norske modellen, og legger til at Tesla ikke har en «global politikk» mot organiserte arbeidere.

Mens arbeidskonflikter fortsatte, DN rapporterte at norske arbeidstilsyn besluttet å undersøke arbeidsforholdene ved Tesla. De endte opp med å kritisere selskapet for arbeidstiden, påstått dårlig opplæring og til og med noen helseproblemer knyttet til håndteringen av kjemikalier. Tesla protesterte og hevdet at alle arbeidere hadde skift fra 08.00 til 16.00. Det var ikke tilfellet, argumenterte tilsynsmyndighetene. Deretter fulgte en flom av kritiske kommentarer i norske medier.

Alt dette er langt unna heltens velkomst Musk nøt i Norge tidligere år. Den fikk også stor konkurranse fra billigere og subsidierte kinesiske elbiler, og for noen uker siden ble elbiler fortrengt fra dedikerte avgiftsfrie kjørefelt på motorveier inn til byen på grunn av ulike store byggeprosjekter i stor-Oslo-området. Mange Tesla-eiere har solgt sine Teslaer, delvis på grunn av tvister om service eller mangel på sådan.

«Alt dette har helt klart fått oss til å tenke to ganger om å kjøre en Tesla,» sa Tuva Moflag, en Labour-parlamentsmedlem, til nyhetstjenesten Fredag ​​FagbevegelseSelv om 25.000 nye Teslaer kom på veiene bare i Norge i fjor, har slående Tesla-mekanikere og kontroversen rundt Musks lønnspakke nå gitt potensielle kjøpere pause.

Oljefondets leder Nicolai Tangen har tydeligvis noen også. Han hadde planlagt å invitere Musk tilbake til Norge neste år for å tale på en investeringskonferanse og nyte en «kul middag» med reinsdyr. Etter å ha nektet å støtte Musks egen enorme kompensasjonspakke, er Tangen imidlertid ikke sikker på at Musk ville dukke opp.

DN rapporterte i forrige uke at Tangen selv ble konfrontert på en annen konferanse i Oslo med spørsmål om offentlighetens tillit til hans egen stilling kan lide dersom han ble sett på som en «sidekick» til «en så kontroversiell skikkelse som Elon Musk».

«Hvis vi var venner før, er vi ikke lenger venner», svarte Tangen med humor.

NewsinEnglish.no/Nina Berglund