Denne mannen brukte mange år på å delta i motocrosskonkurranser, men bestemte seg til slutt for å velge en annen disiplin og fordype seg i motorsport.
Ernestas Milaševičius gikk med på å fortelle leserne om hvorfor han bestemte seg for å kjøpe en Volkswagen Golf sportsbil og hvorfor han, etter å ha kjørt i autocrosskonkurranser, nå valgte en karriere innen rallycross.
– Ernest, hvordan var løpet i Litauen?
– Min første, debutautocrosskonkurranse var på Telšiai-banen. Da dro vi dit uten trening, men klarte å oppnå et godt resultat. Av 22 deltakere endte jeg konkurransen på en femteplass. Senere kjørte jeg i Ramygala hvor jeg vant i min klasse.
Da deltok jeg i den nasjonale klassifiseringen av EM i autocross. Jeg ville prøve meg der også, men på grunn av bilproblemer måtte jeg fullføre løpet på fjerdeplass. Vi hadde problemer med girkassen, mangel på motorkraft.
– Du har bodd og jobbet i Norge en stund. Først kom du hit alene, så tok du med kjæresten din, og til slutt i fjor tok du med deg en sportsbil. Hva førte til denne avgjørelsen?
– Jeg har bodd og jobbet i Norge i fire år. Jeg la merke til at jeg ikke har nok fritid til å stadig dra til Litauen, rase og komme tilbake til Norge igjen. Det tar mye tid å delta på alle trinnene.
Jeg la merke til at det ikke lenger var nok til trening, så jeg pleide å komme til konkurranser i Litauen som uforberedt. Dette er ikke veldig bra. Jeg bestemte meg for at det ville være lettere å ta med bilen min til Norge og se etter steder å løpe i landet.
– I Litauen konkurrerte du i autocross-løp, og i Norge har du tenkt å delta i rallycross-konkurranser. Hvorfor?
– Sannsynligvis elsker de fleste av oss bilene våre. Jeg – spesielt. Det er mange kontakter i autocrosskonkurranser, så det er litt synd på en pen og velholdt bil. Derfor bestemte jeg meg for å velge rallycross, hvor deltakerne respekterer teknikken mer enn autocross.
– Før du tok denne avgjørelsen, så du hvordan autocross- og rallycrossløpene arrangeres i Norge?
– Ja, jeg gikk til den ene etappen av autocrossen, som foregår nærmere hjemmet mitt. Jeg la merke til at nordmenn ikke unngår kontakt, noen ganger presser de hverandres biler bevisst. Nivået virket ikke veldig høyt. Slike konkurranser som jeg så der finnes ikke engang i Litauen. Selvfølgelig er dette bare én liga. Det er nok en del konkurranser i høyere klasse også.
Senere dro jeg for å se på rallycrosskonkurransen. Det var virkelig sterke bilder. Kjente syklister med svært dyrt og kraftig utstyr kjører i toppligaen.
I den nedre ligaen er bilene litt enklere, så det er her jeg skal prøve å kjøre race. Det er den nest største rallycrossgruppen i Norge. Også her er det ganske seriøst, profesjonelt forberedt utstyr. Biler som Ford Fiesta, Peugeot, Volkswagen Beetle kjøres.
Det fantes ingen slike som min, tredje generasjon Volkswagen Golf. Jeg tror det definitivt vil være noe å gjøre med dem. Bilen min oppfyller alle de høyeste kravene til FIA for rallycross, men alle utstyrsgodkjenninger i henhold til de norske tekniske kravene vil fortsatt måtte gjøres. Jeg har tenkt å starte i to-liters eller to-liters «super»-klassen.
– Du er litauisk, bilregistreringen din er også litauisk. Hvordan klarte du å ordne alle formalitetene slik at du kunne løpe i Norge fullt ut og ikke bare som gjest?
– Når du er en ikke-norsk statsborger, er det ganske vanskelig å klare alle formalitetene for en norsk lisens. Først trodde jeg at jeg skulle kjøre for det litauiske laget «Ekrosas», som jeg startet min karriere med i Litauen, men jeg klarte å få norsk lisens og nå skal jeg representere «Husnes Pit-Stop Service»-teamet til mitt by.
Ekros-klubbens leder og flere medlemmer skal forresten komme til min første konkurranse i Norge og hjelpe meg. Jeg er takknemlig for dem for deres støtte og hjelp, fordi denne klubben er der min karriere innen motorsport startet.
– Hvordan møtte du «Husnes Pit-Stop Service»-teamet?
– Jeg ble kjent med dette teamet da jeg lette etter lokaler hvor jeg kunne oppbevare sportsbilen min.
Etter å ha funnet lokalene begynte jeg å kommunisere med eieren deres, Ronny Teigen, lederen for Husnes Pit-Stop Service-teamet som ligger i nærheten.
– Fikk du hjelp?
– Lagets hjelp var veldig stor. Ronny forklarte meg om konkurransen, dens regelverk, tekniske krav til bilen.
Han hjalp meg også med å kommunisere med Norges Motorsportforbund, for mens jeg skrev brev til dem selv, fikk jeg ikke noe svar. Det er jeg veldig takknemlig overfor Ronny for.
– Hvilke typer motorsport driver «Husnes Pit-Stop Service»-laget?
– Hovedaktiviteten til Husnes Pit-Stop Service er deltakelse på utstillinger, ringløp, drag- og driftløp. Jeg vil være den første i laget deres til å konkurrere i rallycross.
Teamlederen selv, Ronny Teigen, kjører dragracing i en vanvittig kraftig Chevrolet Camaro med over 1000 hestekrefter.
– Har du hatt mulighet til å kommunisere med andre litauere bosatt i Norge som også driver med motorsport?
– Ja, men idretten deres er annerledes enn min. På «Gatebil»-arrangementet møtte vi det litauiske laget, der en mann og kone rir. Disse menneskene inspirerte meg også til å løpe i Norge.
De deltar i en driftkonkurranse. Jeg har også kommunisert med Marius Mendel, som kjører i rallyet. Han svarte også på mange spørsmål jeg hadde.
– La oss ta en titt på planene dine for denne sesongen i Norge. Hvor og hvor mye skal du kjøre?
– I Norge er det ganske vanskelig å lage en kalender, for her går løpene på forskjellige steder og avstandene er veldig lange. I Litauen, under etappen, kan du gå til hvilket som helst sted, fordi den maksimale avstanden er omtrent 300 kilometer.
I Norge er avstandene mye lengre og det kan ta opptil 20 timer å kjøre hjemmefra til banen. I år skal jeg velge de etappene som er litt nærmere hjemmet. Målet for det første året er å teste deg selv og teknikken din, og finne ut hvilke lekser du må gjøre før neste års sesong.
– Motorsport er dyrt og å kjøre på egen inntekt er nok vanskelig. Hvordan er situasjonen med sponsorer?
– Både i Litauen og i Norge har jeg ingen sponsorer ennå. Foreløpig «varmer jeg bare beina», så jeg kjører for egen regning.
Jeg bruker mesteparten av utgiftene mine på hobbyen min, men jeg sparer ikke penger på denne sporten. Jeg gir alt så mye jeg kan.
Jeg håper at jeg en dag vil bli lagt merke til av folk som også er interessert i denne sporten og finne sponsorer.