Storbritannia
Debatten om Storbritannias våpenlover blusset opp etter skolemassakren i den skotske byen Dunblane i 1996 da Thomas Hamilton åpnet ild inne på en barneskole. Hamilton drepte 16 barn og en lærer før han tok sitt eget liv.
På tidspunktet for Dunblane-massakren var det ingen spesifikke skytevåpenforskrifter i Storbritannia. Men etter press fra sørgende familier og allmennheten, innførte den britiske regjeringen en lovendring i 1997 som forbød sivile å eie skytevåpen av større kaliber. I tillegg satte regjeringen i gang et program for tilbakekjøp av våpen, som førte til at 20 000 våpen ble fjernet fra sirkulasjon.
Norge
Etter å ha detonert en bombe i Oslos regjeringskvarter og drept åtte mennesker, dro Anders Behring Breivik til øya Utöya, stedet for de norske sosialdemokratenes politiske ungdomsleir. Kledd i politiuniform og bevæpnet med en halvautomatisk rifle og en pistol skjøt han og drepte 69 mennesker, de fleste av dem unge mennesker.
Allerede før terrorangrepet 22. juli 2011 ble Norges våpenlovgivning ansett som relativt streng. Norske våpeneiere måtte skaffe seg lisens, være over 18 år og oppgi «gyldig grunn» for å få ha våpen. Breivik skaffet seg våpnene på lovlig vis, dels gjennom jaktkortet og dels gjennom medlemskapet i en våpenklubb.
Selv om en uavhengig kommisjon foreslo et forbud mot halvautomatiske rifler allerede et år etter angrepet, tok det til 2018 før det norske parlamentet vedtok det, og la frem et lovforslag som ytterligere strammet inn landets våpenlover.
New Zealand
2. april 2019 stemte New Zealands parlament gjennom en innstramming av landets våpenlover.
Drøyt to uker tidligere, 15. mars, gikk en våpenmann, australske Brenton Tarrant, inn i al Noor-moskeen i sentrale Christchurch og åpnet ild. En annen skyting fant sted ved Linwood-moskeen. Totalt ble 50 mennesker drept.
– Kort sagt, hvert halvautomatiske våpen som ble brukt i terrorangrepet i Christchurch vil bli forbudt i dette landet, sa Jacinda Arden, New Zealands statsminister etter angrepet.
Lovverket forbyr de fleste militære halvautomatiske rifler og betyr at alle som har en uten tillatelse risikerer to til fem års fengsel. Regjeringen i New Zealand kunngjorde også en midlertidig amnesti og tilbød å kjøpe tilbake de nå forbudte våpnene fra offentligheten.
I juni 2020 strammet landet ytterligere inn våpenlovene og innførte blant annet et register for å spore kjøp og salg av våpen.
Finland
Etter de blodige skoleskytingene i Finland i 2007 og 2008, der totalt 20 mennesker ble drept, strammet landet inn våpenlovgivningen i 2009. Lovendringen innebar blant annet at aldersgrensen for å eie våpen ble hevet til 20 år for håndvåpen og 18 år – fra de foregående 15 årene – for jaktvåpen. I tillegg ble det stilt krav om at den psykiske helsen til de som søker om våpenkort skulle testes mye strengere.
