TROMSØ, Norge — I det nåværende våpenkappløpet som rocker reisebransjen, er det praktisk talt ingenting cruiseskip ikke er villige til å gjøre for å tiltrekke seg nye kunder.
Noen kan skilte med klatrevegger, skøytebaner og badeland. Andre tilbyr ubegrenset bingo, salsa, yoga eller sjansespill. Reisende kan klubbe hele natten, få kroppen eksfoliert med dyrebare oljer, eller delta på forelesninger om kultur og historie fra Ivy League-professorer. Barna deres kan bli fascinert av underholdningsprofesjonelle, hundene deres blir tatt vare på i kenneler ombord, lommeboken tømmes av uendelige shoppingmuligheter.
Og så er det den norske hurtigrutebanen.
Hurtigruten, som går på kryss og tvers av Norges vakre, robuste vestkyst, har spesialisert seg på stein, fisk og hav, med en sunn dose tungt maskineri kastet inn. Den er stolt av å være «anti-cruise ship»-linjen – en motbydelig visjon som har hektet min motkulturelle psyke krok, line og synke.
Temperaturer nær null i slutten av mai? Jeg kan gjøre det. En timeplan som slipper deg av til alle døgnets tider i grender som kanskje er åpne eller ikke? Hvorfor ikke. Frokost, lunsj og middag – og skipets lasterom – fylt til randen med fisk i alle mulige konfigurasjoner? OK, jeg er med.
Polarsirkelen, norske fjorder og, avhengig av årstid, nordlys og midnattssol?
Meld meg på.
«Ingen bingo, ingen karaoke, ingen dansende jenter – du kan ikke si at vi er et cruiseskip,» sa Ebgert Pijfers, leder for Hurtigrutens MS Vesteralen. «Vi er en arbeidsbåt, en livline for enkelte landsbyer i nord. »
Nesten hver dag hele året forlater et hurtigruteskip Bergen vest på en 12-dagers odyssé nordover og tilbake. Skipene passerer gjennom noen av verdens mest avsidesliggende og bemerkelsesverdige landskap, utenfor polarsirkelen, forbi UNESCO-listede øysamfunn, gjennom det iskalde Barentshavet og videre til Kirkenes, en blomstrende energiby nær den russiske grensen. Deretter drar de sørover igjen, ved å bruke en nautisk motorvei som begynte på begrenset basis i 1893 og har fortsatt siden.
Skipene frakter kjøleskap, tørketromler, trelast og elektronikk til små kystsamfunn i nord, og dverger lokale dokker til tross for fartøyenes beskjedne størrelse. På vei sørover henter de pall etter pall med fisk, samt sporadisk utstyr som må repareres.
Olje- og gassarbeidere, studenter, pensjonister og familier fraktes frem og tilbake, med sine biler, sykler og barnevogner. Turister er velkomne på vei nordover, sørover eller tur/retur – så lenge de forstår at ruten ikke går rundt dem.
«Det du ser utenfor skipet spiller hovedrollen her,» sa Pijfers.
Naturen er en 24-timers begivenhet, men bare de mest bemerkelsesverdige severdighetene – som å krysse polarsirkelen eller lekne spekkhoggere som rir på skipets baugbølge når den forlater en fjord – er rapportert ovenfra.
På kaia er det ballett av gaffeltrucker. Et skip ligger mellom 15 minutter og mer enn tre timer i havn, lasting og lossing. Turister kan forlate skipet og vandre, bli og se på, eller hoppe over stoppestedet helt og krølle seg sammen med en thriller i salongen.
Hurtigruten sender materiell på pall, noe som er uvanlig i en bransje som foretrekker frakt med container eller hele skip, da dette dekker behovene til små nordlige byer.
Jeg og mannen min reiste på MS Vesteralen, et av rederiets eldste skip, med ca 180 turister og 30 lokale, fra Kirkenes sørover til Bergen i slutten av mai. Mellom midnattssolen, uregelmessige havneplaner, sporadisk tåke, kaldt vær og våre spartanske, ubåtlignende soveplasser, var jeg litt desorientert – på en god måte – hele tiden.
De nyere hurtigruteskipene har badstuer og treningsrom. Selskapet tilbyr også cruise til Grønland og øya Spitsbergen for å oppdage isbreer, isfjell og isbjørn.
DOKKE TIDER
For hurtigruteskip som seiler kysten, setter bryggekoreografi dagsorden. Skip ankommer eller går midt i måltidene eller midt på natten. Vi stoppet klokken 23.45 i den pittoreske universitetsbyen Tromsø, la til kai klokken 02.00 i den lille byen Bodø og tok en midnattstur rundt i Ålesund, en jugendby kåret til Norges vakreste.
Andre dokkinger på dagtid gir mulighet for en håndfull spektakulære utflukter utenfor skipet for å oppdage havørn, besøke gamle vikingsteder eller observere fra et av de nordligste punktene på det europeiske fastlandet.
Linjens travleste sesong er februar, når reisende strømmer til for å se nordlyset. Andre vinterutflukter inkluderer hunde- eller reinsledekjøring, kongekrabbefiske eller bading i det iskalde vannet i Barentshavet.
Innpakket i vinterklærne våre (selv om det teknisk sett var vår), dukket vi og skrek mens mer enn et dusin havørner forfulgte den lille båten vår for å fange fisken som ble kastet opp i den. Samiske gjetere og reinsdyrene deres møtte oss på vei til Nordkapp, en stupe klippe på toppen av Europa.
Hvis du blir etterlatt ved et mellomlanding, er det problemet ditt. Ingen leter etter vandrende ferierende. Returen vil uunngåelig bli dyr og komplisert: Noen små grender har buss- eller togstasjon, andre ikke. Det beste alternativet kan være neste hurtigrutebåt, men den vil aldri ta igjen skipet du er booket på.
Ole Hare, 68, en pensjonert sjømann fra Molde, tok båten vår sørover for å hente en båt.
«Det er gøy å møte folk fra alle steder,» sa han og nøt utsikten fra stuens høye vinduer.
14 SORTER AV FISK
Ingen skal våge seg om bord i en hurtigrute hvis de ikke tåler fisk. Til en lunsjbuffé telte jeg 14 sorter fisk, inkludert røkelaks, tunfisksalat, røkt makrell, laks med paprika, røkt blåkveite, sei med asparges og flere salater av krepsdyr.
Tidligere sto hval på menyen, men nå foretrekker Hurtigruten det på sjøen. Noen restauranter i Kirkenes tilbyr fortsatt hvalkjøtt og spekk.
Lettelsen var til å ta og føle på da skipet endelig serverte kylling og vi brøt ut i latter da vi så skipets kaptein angripe offiserens bord ved siden av vårt.
Noen passasjerer nyter menyen.
«Det er den beste maten jeg noen gang har hatt, fisk i noen form,» sa Helen Johnston fra Mequon, Wisconsin, hvis fire døtre reiste frem og tilbake fra Bergen for å feire hennes 84-årsdag. Det er et skikkelig kulinarisk kompliment fra noen som har reist over hele Europa.
Hans yngste datter, Barbara Holtz, 48, fra Mukwonago, Wisconsin, elsket midnattskonserten i den berømte Trondheim kirke.
«Du kunne ikke si hva klokken var,» undret hun seg. «Jeg er ikke religiøs, men det var så rørende. »
Ved et lengre stopp i Tromsø marsjerte amerikanere med et hjemmelaget «USA Loves Norway»-skilt i landets nasjonaldagsparade, og undret seg over ånden til de tusener som omringet dem.
Hurtigruten sier stolthet også driver mannskapet hans.
«Vi er et lite stykke Norge som flyter langs kysten,» sa Pijfers.
Tolv dagers cruise gjennom fjordene, fra 1502 dollar per person. De mest populære avgangene er om vinteren for å se nordlyset, med februar som den travleste måneden for cruiserederiet. For mer informasjon, se
hurtigruten.com
.
