Norge regnes generelt som et ikke-korrupt land, men de siste årene har nesten alle store norske selskaper slitt med problemet. De største sakene involverte Yara International, Telenor og Statoil, hvor sistnevnte for tiden er involvert i ytterligere spørsmål om virksomheten i Angola. Nå ser det ut til at korrupsjonen brer seg i Norge, og rammer lokale sjefer for den internasjonalt suksessrike malingsprodusenten Jotun og til og med tjenestemenn i Drammen by.

I januar startet rettssaken mot en tidligere Jotun-sjef ved selskapets hovedkontor i Sandefjord på grunn av påstander om at han misbrukte sin stilling og på urettmessig vis skaffet seg en fordel i avtaler Jotun gjorde med fire lokale selskaper. Totalt seks menn (den tidligere Jotun-sjefen og fem andre fra Jotun-leverandører anklaget for å ha betalt bestikkelser til ham) er tiltalt i den såkalte «Jotun-saken», som etter planen skal pågå fra februar til mars.

Avis Aftenposten og andre medier har meldt at den 58 år gamle tidligere vedlikeholdssjefen i Jotun skal ha tatt imot varer og tjenester for 2,1 millioner kroner fra selskaper som hadde kontrakter med Jotun. Fordelene for ham var blant annet legging av utendørs pyntestein på privatboligen, hagearbeid og strøminstallasjoner på to hus i Sandefjord og en feriehytte i Tinn.

Et annet firma som vant Jotun-kontrakter sørget for mat til Jotuns vedlikeholdssjefs bryllup og 50-årsfest, samtidig som han tok imot en drill til broren, snøryddingsutstyr og ny gressklipper og gassgrill og til og med iPads til sønnen. Datter og kone, alt betalt av selskapene som driver forretning med Jotun.

«Mer vanlig enn vi tror»
– Å motta varer og tjenester i bytte mot arbeidskontrakter er mer vanlig enn vi tror, ​​sier professor emeritus Heidi Høivik fra Handelshøyskolen BI til avisen. Dagsavisen. Hun sa at slik korrupsjon ofte starter i liten skala, når en sjef mener det er OK å ta imot tjenester fra tjenestemenn i selskaper som har mottatt arbeidskontrakter fra sin egen arbeidsgiver. Høivik har spesialisert seg på etikk i ledelse og var styremedlem i Transparency International Norge.

Offentlig sektor i Norge er ikke immun mot lignende korrupsjon. I forrige måned ble en kvinne som jobbet i Drammen kommune pågrepet og siktet for korrupsjon etter at hun skal ha tatt imot penger fra ulike personer som søkte om byggetillatelse. Drammen-tjenestemenn sier at beløpene hun skal ha fått varierte mellom 5.000 og 120.000 kroner mot å gi ulike ytelser for å tillate søkere.

Professor Tina Søreide ved Handelshøyskolen Norges Handelshøyskole fortalte Dagsavisen at det er på tide at flere lokale myndigheter blir oppmerksomme på trusselen om korrupsjon fra offentlig ansatte. – Korrupsjon eller mistanke om korrupsjon skader et samfunn, sa Søreide. «Folk mister tilliten til at søknader blir behandlet på riktig måte.» Hun mener alle planleggingssøknader og lignende transaksjoner bør håndteres av to offiserer, slik at det er flere øyne involvert.

Ytterligere spørsmål om Statoils virksomhet i Angola
På den kommersielle fronten har den store pågående korrupsjonssaken som involverer Telenors mobiltelefoninvesteringer i Kasakhstan gjennom det korrupte datterselskapet VimpelCom nok en gang reist spørsmål om norske selskaper driver virksomhet i land kjent for sin korrupsjon. For eksempel ble oljeminister Tord Lien nylig bedt av Stortinget om å redegjøre for Statoils statskontrollerte virksomhet i Angola, som har blitt Statoils viktigste land utenfor Norge, som produserer rundt 200.000 fat olje per dag. Angola er imidlertid også kjent for å være et av de mest korrupte landene i verden, og dens enorme oljerikdom er ikke så vidt fordelt blant befolkningen.

Liens svar til parlamentet inkluderte Statoils bekreftelse på at de faktisk hadde forpliktet seg til å betale store summer (rundt 12 milliarder kroner) til Angolas statlige oljeselskap Sonangol i 2011. Pengene ble brukt til å sikre fem oljelisenser utenfor kysten av Angola. 4,6 milliarder kroner (530 millioner amerikanske dollar med gjeldende valutakurser) av dette ble ansett som en «signaturbonus», en form for forskuddsskatt i Angola.

Selv om det er vanlig praksis å by og betale royalties for oljefelt, gikk Statoil også med på å betale rundt 715 millioner kroner (mer enn 100 millioner dollar på den tiden) til Angola i «sosiale bidrag». Betalingen var en del av anbudskriteriene for å få lisensen til å drive Angolas oljefelt, og 420 millioner kroner av den skulle finansiere byggingen av et forsknings- og teknologisenter for det angolanske statlige oljeselskapet Sonangol. Mer enn fire år senere eksisterer forskningssenteret fortsatt kun på papiret, og det sirkulerer spørsmål i Norge om hva som skjedde med de 420 millionene.

Avis Dagens Næringsliv (DN) meldte denne uken at Statoil, som led store tap i en korrupsjonssak i Iran for over et tiår siden, nylig stoppet utbetalinger til kontoen beregnet på det ikke-eksisterende forskningssenterprosjektet. Statoil overførte i stedet 94 millioner kroner til Sonangol-kontoen for signeringsbonusen på grunn av bekymring for manglende fremgang ved forskningssenteret.

– Sonangol er rettslig forpliktet til å videresende utbetalinger til signaturbonuskontoen til statskassen, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil. DN. Pedersen, tidligere toppolitiker og Høyre-statssekretær ved Utenriksdepartementet, hevdet Statoil «sporer alle betalinger» og siden utbetalingene er en del av lisensavtalen i Angola, hevdet han at de ikke bryter «relevante antilover». -Korrupsjonslover.» Han hevder også at Sonangol er kontraktsmessig forpliktet til å gjennomføre forskningssenterprosjektet.

Oljeminister Lien rapporterte også til Stortinget at Statoil ikke mener utbetalingene til Sonangol utgjør bestikkelser, og understreker at Statoil har bedt det angolanske selskapet om en statusrapport om forskningssenterprosjektet. Statoil klassifiserer imidlertid betalingene som standard kontraktsmessige forpliktelser DN meldte forrige helg at de ikke hadde reist noen kontrollspørsmål da de hadde overført totalt 420 millioner kroner til Sonangol. Parlamentets disiplinærutvalg skulle behandle Liens svar på et møte senere denne uken.

Korrupsjon «vanlig»
Etter hvert som korrupsjonsskyen legger seg over stadig flere bedrifter i Norge, melder avisen Aftenposten I mellomtiden rapporterte at tiltalte i Jotun-saken innrømmet å ha gjort noen «dumme ting» og tatt noen dårlige avgjørelser. Han avviste imidlertid korrupsjonsanklagene mot ham, selv om de også involverte falske fakturaer til Jotun for arbeid i hans private hjem.

Det var Jotun selv som la merke til mistenkelige fakturaer og meldte fra til politiet, mens sjefen for et lokalt cateringfirma som betjente de Jotun-tiltaltes bryllups- og bursdagsgjester anmeldte og også ble siktet. Han og de andre Jotun-leverandørene som er siktet i saken, er siktet for å ha betalt bestikkelser for å sikre arbeidet deres for Jotun. Han vitnet imidlertid om at han følte seg presset til å betale for Jotun-sjefens festmiddag.

Den kanskje mest skremmende reaksjonen til den norske tiltalte kom da han vitnet om at det var «vanlig» for Jotun-ansatte i Sandefjord å benytte seg av rabattene Jotun selv tilbyr, akkurat som mange eksperter advarer om at korrupsjon også er utbredt i land som Angola var utbredt. «Det var en kultur i Jotun at ansatte også fikk rabatter (fra selskapets leverandører),» hevdet han. Derfor er det «vanlig», foreslo han, at for eksempel bedriftens hagebrukere, elektrikere eller malere også tar på seg arbeid hjemme hos Jotun-ansatte.

newsinenglish.no/Nina Berglund