Ved hjemkomsten fra Malaysia ble kong Harald behandlet på Rikshospitalet i Oslo. Sent på morgenen den 6. mars kunngjorde palasset ny informasjon om monarkens helse som virket forsiktig optimistisk.
Den norske kong Harald, 87, har returnert til hjemlandet. Kongefamilien bekreftet dette. Monarken hadde allerede fått implantert en midlertidig pacemaker i Malaysia. Mandag ettermiddag 4. mars 2024 kunngjorde palasset ytterligere informasjon om helsen hans i en pressemelding, og ny informasjon fulgte cirka to dager senere.
Kong Harald: «Hans Majestet blir bedre og bedre»
Den 6. mars slapp det norske palasset en rapport som har blitt publisert så ofte de siste ukene: under tittelen «Kongens nåværende helsetilstand» deles ny informasjon om 87-åringen med forsiktig optimisme. «Hans Majestet Kongen er i bedring og hans allmenntilstand er tilfredsstillende. Legene er fornøyd med denne utviklingen,» heter det.
I Malaysia led kong Harald først av en luftveisinfeksjon som han ble fraktet til et regionalt sykehus for. Der oppdaget de monarkens lave hjertefrekvens og ble enige om å installere en midlertidig pacemaker. I Oslo ble det bestemt at Harald i fremtiden måtte stole på et permanent apparat. «Infeksjonen er under kontroll,» sier de nå, «og pacemakeren vil trolig bli satt inn tidlig i neste uke.»
Pacemakerkirurgi krever at infeksjonen forsvinner
For noen dager siden måtte kong Harald legges inn på sykehus i Malaysia og behandles for «lav hjertefrekvens» og «en luftveisinfeksjon». Han har nå kommet trygt til hjemlandet Norge. «Infeksjonen er nå bedre under kontroll,» kunngjorde retten 4. mars. I tillegg vil monarken «trenger en permanent pacemaker» på grunn av sin lave hjertefrekvens.
Da var det ennå ikke kjent når nødvendig operasjon kunne finne sted. «Tidspunktet for pacemakerens sykehusinnleggelse avhenger av når kongen vil være helt fri fra infeksjonen. Dette kan ta flere dager, og derfor vil kongen sannsynligvis bli på Rikshospitalet til helgen,» sier den meddelte. Kong Haralds allmenntilstand var «stabil og i bedring», ble det avslutningsvis understreket. Monarken blir for tiden undersøkt i et isolasjonsrom, spesielt for å oppdage resistente bakterier som MRSA.
Spesialister presenterer mulige behandlingsscenarier
Mer nøyaktige detaljer om hva som vil skje de kommende dagene er ennå ikke kommunisert. Dan Atar, professor og kardiolog ved Ullevål sykehus, var imidlertid fra starten av i et intervju med «TV2» sikker på at hans kolleger ved Rikshospitalet bokstavelig talt ville sette regenten på prøve. «Jeg regner med at de vil gjøre en veldig grundig undersøkelse for å finne ut hvor infeksjonen kommer fra og målrette den. Det vil trolig bli en full undersøkelse, inkludert røntgen.»
Legen anser den nå planlagte operasjonen som avgjørende. «Jeg tror dette er nødvendig fordi den midlertidige pacemakeren ble satt inn for lav puls. Lav puls er ofte en tilstand som kan gjenta seg, så det å ha en permanent pacemaker ville være veldig betryggende.» En lav puls er et aldringsfenomen, forklarer Atar. «Det er derfor det er ganske vanlig å trenge en pacemaker i en alder av 80 eller 90, og etter det lever de fleste normale liv,» sier kardiologen. Før innsetting må det imidlertid sikres at infeksjonen er helt forsvunnet. «Infeksjonen kan overføres til implantatet, noe som er svært alvorlig.»
Implantasjonsprosessen er ikke en komplisert affære. Pacemakeren settes inn under en liten prosedyre under lokalbedøvelse. Den har to linjer som fører til ventrikkelen og settes vanligvis inn i øvre venstre side av brystet, rett under kragebeinet, når pasienten er våken under prosedyren.
Gaute Vollan kommenterte også den potensielle tilnærmingen til å behandle leger i kong Haralds sak i et intervju med «TV2» før rettskunngjøringen. Han er overlege ved kardiologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus og spesialist i hjerte- og karsykdommer. – I utgangspunktet er vi ikke sikre på om pacemakeren først og fremst ble brukt som et forebyggende tiltak før lengre transport, som beskyttelse ved lav puls under transport, innrømmer han. Siden han heller ikke har detaljer, kommenterer han i generelle vendinger. Det er flere alternativer i denne forbindelse.
«Scenario nummer én kan være at han ikke lenger trenger en pacemaker etter utskrivning fra sykehus. Hvis pacemakeren ble satt inn som et forebyggende tiltak, kan den fjernes når situasjonen har stabilisert seg og han ikke trenger den lenger,» Vollan forklarer. En pasient bruker vanligvis en midlertidig pacemaker i tre til ti dager før den fjernes.
Det andre scenariet som beskrives av Vollan vil imidlertid trolig gjelde kong Harald – ifølge rettskunngjøringen – og tilsvarer uttalelsene til hans kollega Dan Atar. «Hvis pasienten har en infeksjon, er det vanlig å sette inn en midlertidig pacemaker mens infeksjonen behandles, før man fjerner pacemakeren etter en uke. En permanent pacemaker kan settes inn når pasienten ikke lenger har mikrober i blodet.»
Vollan mener helsearbeidere rundt kongen holdt infeksjonen under kontroll, med tanke på at monarken kunne fraktes til Norge. «De fleste infeksjoner responderer veldig bra på behandling etter en uke og er vanligvis ferdigbehandlet etter 10 til 12 dager. Det er rimelig å anta at dette er smittevern, slik det er vanlig praksis i Norge.»
Kong Harald har lenge slitt med hjerteproblemer.
Kong Harald ble hjerteklaffoperert to ganger i 2005 og 2020. I 2020 fikk han også en midlertidig pacemaker før en ny biologisk hjerteklaff ble satt inn. «Vi vet at ventilen er nær pacemakerens ledningssystem, så det er vanlig å ta ultralyd for å se om det er tegn på infeksjonsforandringer,» sier Vollan.
«Flytransporten gikk bra»
På Palace hjemmeside sa han i en kort uttalelse 3. mars: «Hans Majestet Kongen ankom Norge i kveld. Lufttransporten gikk bra og Kongen er i bedring.» Harald blir tatt med til Rikshospitalet i Oslo for prøver. «Kongen vil forbli på sykehus i noen dager for å motta behandling og hvile.»
Ifølge medieoppslag tok Norwegian Airlines-flyet hans søndag morgen fra flyplassen på turistøya Langkawi i Malaysia og mellomlandet i De forente arabiske emirater. Dronning Sonja (86) fulgte sin syke ektemann hjem. Kongefamilien varslet tidligere at kongen skulle være sykemeldt i to uker. I mellomtiden representerte sønnen, kronprins Haakon (50), ham – slik han ofte har gjort de siste årene.
På flyturen tilbake til Norge ble Harald ledsaget av et medisinsk team bestående av en teamleder, to anestesileger, en anestesilege og to intensivsykepleiere. På grunn av den lange flyturen og at det kun var én pasient, ble teamet spesialtilpasset. Etter anmodning fra «NRK» forklarte rettsordfører Guri Varpe 1. mars: «Utgiftene knyttet til kongens akuttmedisinske behandling dekkes av reiseforsikringen. Vi sender spørsmål til regjeringen om medisinske hjemtransportkostnader.»
Slottet ville anse det som en offentlig sak om den norske statsoverhodet ble innlagt på sykehus. Men: «Når det gjelder detaljnivået til helseinformasjonen vi gir, vil vi understreke at all helseinformasjon er konfidensiell – også for kongefamilien,» sa Varpe. Likevel ble avgjørelsen tatt transparent: «I denne spesielle situasjonen ga vi informasjon om sykehusinnleggelsen og årsaken til den, samt informasjon om kongens generelle helsetilstand».
Syk på ferie
Kong Harald ble behandlet på et sykehus i Malaysia i flere dager. Monarken var der på en privat tur. Lørdag 2. mars kunngjorde den norske kongefamilien at monarken var utstyrt med en midlertidig pacemaker ved Sultanah Maliha-sykehuset i Langkawi. Denne ble «implantert på grunn av lav hjertefrekvens».
Palasset kunngjorde 27. februar, bare seks dager etter hans 87-årsdag, at monarken var under behandling i Malaysia. Den korte uttalelsen sa: «Hans Majestet Kongen ble syk mens han var på ferie i Malaysia og er innlagt der med en infeksjon.» For bare noen uker siden måtte Harald ta en pause på grunn av luftveisinfeksjon, og prins Haakon representerte ham også i denne tiden.
Kilder som er brukt: kongehuset.no, tv2.no, nrk.no
