- Av Ruth Alexander
- BBC nyheter
Den norske vinmakeren Bjørn Bergum snakker med sine vinstokker.
«Du må ha en forbindelse med dem. Da jeg våknet i morges var det 3 cm snø. Jeg sa til dem: «Ikke bekymre deg, det blir fint på ettermiddagen».»
Kanskje trenger Bjørns planter litt ekstra oppmuntring; De vokser ved 61. breddegrad nord for ekvator – godt utenfor 30. til 50. breddegrad, som tradisjonelt anses som optimal for vinproduksjon.
Men klimaendringene flytter vinmarkene lenger nord og sør mot polene.
I følge Dr. Trendene er krystallklare for Greg Jones, en klimatolog som har spesialisert seg på drueproduksjon og viner og eier av vingården Abacela i Oregon, USA.
«Mange av våre kjølige klimagrenser har endret seg. De flyttes lenger nord på den nordlige halvkule og lenger sør på den sørlige halvkule.»
Slinde Vineyard, som Björn driver sammen med sin partner Halldis, ligger lengst unna disse nye grensene. Ligger ved Sognefjorden, den lengste og dypeste fjorden i Norge, vokser vinrankene i skråninger som fanger solen mens de har utsikt over snødekte fjell.
Bjørn husker at fjorden frøs om vinteren da han var barn, men han sier at det aldri skjer lenger. Gjennom årene har han merket andre endringer i været.
«Jeg kan se at når det regner, regner det mer, men når det er varmt er det varmere også.»
Mens han bekymrer seg for tilstanden til planeten og sitt eget land, erkjenner han at klimaendringene fungerer i hans favør som vinprodusent.
Det er imidlertid fortsatt en utfordring å produsere vin så langt nord.
Bjørn sier det krever en spesiell type hardt arbeid og dedikasjon.
«Jeg gjør alt for mine 2700 babyer. Hvis jeg må, holder jeg meg oppe om natten for å hjelpe dem å overleve når frosten kommer.»
Han jobber med en rekke druer for å lage blandinger med tropiske toner og en mineralitet som han sier kommer fra leirjorda.
En hemmelig ingrediens er den spesielle kvaliteten på lyset så langt nord.
– Vi har mye lys her. Det er vår fordel. Og vi har kjølige netter. Og vi har også sola gjennom refleksjonene fra fjorden inn i den bratte skråningen.»
«Så druene, bladene, plukker opp mange smaker og absorberer dem i skallet, og vi tar dem ut igjen for å lage vakre viner.»
Men det er ikke lett å overbevise alle om at norsk vin er verdt å prøve, sier Bjørn.
«Noen sier til oss: «Ikke fortell noen, men jeg har aldri smakt en vin som denne. Den er virkelig god – kanskje den beste jeg noen gang har smakt.»
«Men de tør ikke si når de kommer tilbake til Tyskland eller andre land fordi jeg tror de vil blande seg i vinsamfunnet, og da er det ikke så godt å si at de er en prøvd virkelig god norsk vin.»
Etter å ha vunnet gull i norske vinkonkurranser er Bjørn opptatt av å prøve seg på noen internasjonale medaljer, men sier han bare har en sjanse hvis juryen er blind.
«Hvis de visste at vinen kom fra Norge, ville de sannsynligvis ikke prøvd den i det hele tatt. Men hvis det er en blindsmaking, må du smake på det og da får du det du fortjener, synes jeg.»
Bjørn og Halldis planlegger å gå kommersielle i år. Det er tidlige dager og de har fortsatt mye å bevise, men Bjørn mener de skaper en helt ny grense for vinproduksjon i Norge – med fem vinprodusenter innenfor en radius på 20 km.
«Vi har nå stiftet et vinlag her i Sognefjorden. Det er bare 20 000 vinstokker, men det har akkurat begynt, og jeg tror at innen fem eller ti år vil vi sannsynligvis ha et lite vindistrikt.»
Men mens klimaendringene gir en mulighet for produsenter i tidligere ukjente områder, utgjør det en alvorlig utfordring for produsenter i mange av verdens mer etablerte vinregioner.
«Jeg gjennomførte en analyse av 25 av de beste stedene i verden for å dyrke vindruer og så på deres langsiktige historiske temperaturdata,» sier Dr. Jones. «Og hvert eneste sted ble varmet i vekstsesongen. Og om vinteren var det ingen steder som ikke varmet opp, det var ingen steder som ble avkjølt.»
Denne klimaendringen er merkbar i Bordeaux, sier eieren av Chateau George 7 i Fronsac, Sally Evans.
«Vi har hatt tre vårfrysninger de siste fem årene jeg har vært her. Og før det hadde de nok ikke opplevd en på 20 eller 30 år. Så disse ekstreme klimatiske hendelsene ser ut til å bli mer og mer vanlig.» . Og det er den vanskelige delen.»
Hun sier at den globale temperaturstigningen også kan smakes i et glass vin.
«Når temperaturene er varmere, modnes frukten og druene inneholder mye mer sukker, noe som gir høyere alkoholinnhold under gjæringen. Alkoholinnholdet i vin har trolig økt med rundt to grader de siste 30 årene.»
«Solen og varmen påvirker også surheten i vinen. Du trenger syren for friskhet og total balanse.»
Varme, tørre somre kan også påvirke smaken på frukten, sier hun.
Vinregionen i Bordeaux har introdusert nye druesorter som er bedre egnet til disse forholdene, men Sally sier at det vil ta en generasjon før de vokser og modnes.
I mellomtiden, sier hun, tilpasser vinprodusentene seg: beskjæring sent for å unngå vårfrost og sørge for at kalesjen beskytter druene mot den varme solen.
Og hun sier både forbrukere og produsenter må akseptere at noen etablerte viner vil ha en annen karakter i fremtiden.
«Det som er typisk om 30 år er kanskje ikke dårligere, kanskje enda bedre i kvalitet – men det har kanskje ikke samme profil som en vin i dag.»
Klimaendringer betyr at produsenter må tilpasse seg for å overleve, sier hun.
«Jeg tror vi vil se i løpet av de neste fem eller ti årene hvordan dette påvirker mennesker og deres levebrød her i Bordeaux.