Det britiske territoriets forslag om å utrede «alternative former for styring» har skapt internasjonale overskrifter, men hva er det egentlig som skjer?
Etter Brexit og den pågående debatten om Skottland bør forlate Storbritannia, har et nytt konstitusjonelt spørsmål dukket opp: skal Orknøyene slutte seg til Norge?
Orknøyene er for tiden en del av Skottland og i forlengelsen Storbritannia.
Men, misfornøyd med dagens finansiering for øyene, har Orknøyenes rådsleder James Stockan fremmet et forslag om å vurdere «alternative styringsmodeller».
Med dette mente han å være en del av Norge.
«Vi har vært en del av Nordriket mye lenger enn vi har vært en del av Storbritannia,» sa han til BBC.
«På gatene i Orknøyene kommer folk bort til meg og spør: «Når skal vi betale tilbake medgiften?» Når kommer vi tilbake til Norge? »
Skjærgården i Nordsjøen ble kontrollert av en norsk konge frem til 1472, som returnerte Shetland til Skottland som en del av medgiften da datteren giftet seg med en skotsk konge.
Andre alternativer ligger på bordet.
I tillegg til å utforske «nordlige forbindelser», vurderte forslaget å bli en «kroneavhengighet», som Isles of Man, Guernsey eller Jersey, som er under den britiske kronens suverenitet uten å være en del av Storbritannia.
Imidlertid ble disse forslagene lagt til side av London.
«For det første er det ingen mekanisme» som lar noen del av Storbritannia bli en kroneavhengighet eller et oversjøisk territorium, svarte statsministerens talsperson mandag.
«Men fundamentalt sett er vi sterkere som Storbritannia, og det er noe vi ikke har til hensikt å endre,» la han til, og fremhevet den økonomiske støtten som øygruppen nyter godt av.
I mellomtiden har Norge holdt diplomatisk avstand til debatten.
«Dette er en britisk intern og konstitusjonell sak,» sa det norske utenriksdepartementet i en uttalelse. – Vi har ingen mening om dette forslaget. »
Hva skjer egentlig?
Forslagene skapte overskrifter i Storbritannia og andre globale medier, og satte søkelyset på øyene.
Det kommer på et tidspunkt da lokale politikere føler seg mangelfulle når det gjelder finansiering fra den skotske og britiske regjeringen.
Skriv i den skotske avisen HeraldenJournalisten David Leask antydet at folketellingen for 2011 viste at de aller fleste mennesker på øyene betraktet seg som skotske eller britiske, og svært få som norske.
«Folk på de nordlige øyene – som andre mennesker i høylandet og øyene – gir fra seg et klageskrik over måten de blir styrt på fra Edinburgh og London,» la han til.
Da rådet møttes for å diskutere forslaget, dreide mye av diskusjonen seg om frustrasjoner med finansiering av regionen.
På selve møtet sa Stockan at øyene hadde blitt marginalisert og ble diskriminert når det gjaldt finansieringen de mottok sammenlignet med andre øyer.
En annen av bekymringene hans var at fergene til fastlandet var utilstrekkelige, og sentralmyndighetene klarte ikke å gripe inn.
«Dere vet alle hva vårt største behov er: en øygruppe av øyer kan ikke overleve uten en pålitelig og bærekraftig fergetjeneste,» sa han. «Vi har spurt i 15 år [the government] for å hjelpe oss, for å støtte oss, for å sikre at vi kan fortsette å støtte øyene våre. »
Han uttrykte sin misnøye med den skotske regjeringen for ikke å ha gjort fremskritt med å etablere en arbeidsgruppe for ferge, samt Londons «nedlatende» svar.
«Jeg sier at det er på tide at regjeringen tar oss på alvor, og jeg sier at det er på tide at vi ser på alle alternativene som er tilgjengelige for oss,» sa han og la til: «For oss er det ikke et spørsmål om å bli med i Norge. »
«Det er et mye bredere spekter av alternativer her – vi kan til og med få pengene våre direkte fra statskassen i London og ta vare på vår egen fremtid. »
Rådmann Heather Woodbridge i Orknøyene støttet forslagene og sa at den norske ideen hadde vakt mye omtale.
«Mediene har selvfølgelig fattet stor interesse for denne saken i dag, og for første gang har utfordringene våre med hensyn til vår finansierings egenkapital og erstatning av fergene våre blitt tatt opp ikke bare i nasjonale medier, men også i media verden over. For en plattform for vår urettferdighet. »
Rådmann David Dawson avfeide imidlertid alternativer som å bli med i Norge som «oppriktig bisarre fantasier», og sa at det «sannsynligvis ville være en Pandoras boks med utilsiktede forbannelser på … Orknøyene».
«Hvis du vurderer å gå denne veien, la meg advare deg med ett ord: Brexit,» la han til.
Neste skritt
Uansett hvordan dette skjedde og om noen på Orknøyene mener alvor med å endre måten regionen styres på, vil saken bli undersøkt videre.
Rådmenn stemte for Stockans tilnærming, og tjenestemenn vil nå ha i oppgave å vurdere alle alternativer.