EN norsk kvinne oppdaget først gjennom et gammelt brev, skjult i 50 år, at hun var tatt fra sine koreanske foreldre. En annen ble tatt hjem med polio; en kvinne hadde kommet og sa at hun tok med jenta til en lege, men tok henne i stedet til et barnehjem. En annen kvinne ble gitt til et barnehjem av en hevngjerrig bestemor, som prøvde å bryte opp sønnens ekteskap.
I hvert tilfelle trodde kvinnene hele livet at de var blitt uønsket, forlatt eller foreldreløse av sine biologiske foreldre. Sannheten kunne imidlertid ikke vært mer annerledes.
Historiene deres er bare et utvalg av historier som har rystet den robuste utenlandsadopsjonssektoren i Norge – og potensielt større Europa. Et av Norges øverste politiske organer anbefalte tirsdag å stanse alle utenlandske adopsjoner som en del av en etterforskning av anklager om barnetyveri, falske dokumenter og ulovlige adopsjonsordninger for profitt. Samme dag, Danmark kun utenlandsk adopsjonsbyrå kunngjorde at de ville legge ned sin egen virksomhet etter lignende bekymringer.
Den norske anbefalingen overrumplet på grunn av sitt omfang alle interessenter i adopsjonsdebatten.
– Snøballen ruller nå, og i riktig retning, sier Christian Strand, en fremtredende norsk journalist og forkjemper for åpenhet i utenlandsadopsjoner. Strand, selv adoptert fra Indonesia, har dokumentert flere tilfeller av uregelmessigheter ved utenlandske adopsjoner i Norge.
Oslo-kunngjøringen er siste utvikling i en skandale som først brøt ut i fjor, da Norske undersøkende journalister lanserte en rapport om en massiv adopsjonsordning som påsto at dusinvis av barn ble ulovlig tatt fra deres biologiske familier i land inkludert Sør-Korea og Ecuador. I mange tilfeller ble barn tatt fra foreldrene under falske påskudd, gitt falske papirer og solgt til adoptivfamilier i Vest-Europa, ifølge rapporter.
Informasjonen, publisert i den norske tabloiden VG, fikk norske myndigheter til å opprette en undersøkelseskommisjon for å undersøke påstandene. Denne kommisjonen, innkalt i 2023fungerer fortsatt.
Forbudet, anbefalt av Norges øverste politiske organ for barne- og familiesaker, vil kreve godkjenning fra Norges barne- og familiedepartement. Onsdag svarte departementet med å be om mer informasjon før det innførte det anbefalte forbudet, og reiste bekymring for de potensielle konsekvensene av en slik suspensjon.
Adopsjonsgrupper manet også til forsiktighet, og sa at en langvarig blokade økonomisk kan ødelegge de få legitime utenlandske adopsjonsbyråene som opererer i Norge.
«Vi støtter etterforskningen, men et midlertidig forbud vil forhindre barn som venter på å bli adoptert og familier som venter på å adoptere dem,» sa Young Kim, administrerende direktør i Verdens Barn, en av tre adopsjonsbyråer som er utlendinger i landet.
I henhold til den anbefalte suspensjonen kan familier som allerede er midt i en adopsjonsprosess og har fått tildelt et barn fortsette til tross for det anbefalte forbudet, men hver enkelt sak vil bli gjenstand for sin egen vurdering, sa norske tjenestemenn.
I Danmark begynte lignende kritikk i november i fjor under en rekke adopsjoner på Madagaskar, der betalinger potensielt ble foretatt i strid med loven. Sverige kunngjøring i 2021 foretok han sin egen studie av utenlandske adopsjoner fra 1960 til 1990; dette landet avbrutt adopsjoner fra Sør-Korea i fjor høst.
Suspensjonen i Norge, hvis den innføres, kan signalisere en av de mest omfattende restriksjonene som noen gang er pålagt utenlandske adopsjoner i Europa. Det vil forby alle utenlandske adopsjoner og kan vare i opptil to år hvis det bekreftes av det norske barne- og familiedepartementet, det offisielle statlige organet som fører tilsyn med utenlandsadopsjoner i Norge.
Henrik Pryser Libell bidratt med rapportering fra Norge.