Lars Tomasgaard ser på når en av arbeiderne hans forsiktig flytter et stort svart metallkar fra den ene siden av fabrikken til den andre. Den henger på en kran og inne i potten bobler smeltet kobber ved 1250 grader Celsius.

«Det er skrapkobber, hvilken som helst type kobber. Det kommer fra skraphandlere over hele Nord-Europa, sier Tomasgaard.

Det lukter varmt metall i fabrikken hans i utkanten av den norske hovedstaden Oslo. I enkelte deler av bygget er alt dekket av rødt kobberstøv.

Tomasgaards selskap, Nordox, foredler metallet til kobberpulver, som brukes i spesielle bunnstoffmaling til shippingindustrien.

Nordox selger sine produkter over hele verden, men de største markedene er land i EU.

Selskapet nyter godt av Norges frihandelsavtale med EU.

Frihandelsavtalen betyr at Tomasgaard kan selge produktene sine til kunder i EU uten toll – i hovedsak importavgifter – og sette produktene hans på nivå med lignende selskaper i Tyskland, Spania eller Storbritannia.

Det skandinaviske landet med fem millioner mennesker er ikke medlem av EU, men har tilgang til sitt indre marked, med unntak av landbruk og fiske. Den gir årlige økonomiske bidrag til EU og er en del av det grenseløse Schengen-området, som tillater fri bevegelse av mennesker.

Det brukes ofte som et perfekt eksempel på hvordan et land kan lykkes i Europa uten å være en del av EU. Mange nordmenn mener imidlertid at dagens ordning ikke fungerer og meningene er fortsatt delte.

Tomasgaard klager over at EU-regler legger en «byråkratisk byrde» på industribedrifter, men sier likevel at han helst vil at Norge blir et fullverdig medlem av EU.

«Vi bør definitivt være en del av EU – absolutt. Det er bedre å være i EU og deretter potensielt endre det enn å være utenfor og ikke ha noen innflytelse i det hele tatt.»

Norges fiskerinæring er enig.

Landets hav er rikt på fisk, noe som gjør landet til den nest største sjømateksportøren i verden.

Fiske og landbruk er imidlertid ikke en del av Norges handelsavtale med EU. Det legges toll på 70 % av fisken som fanges i norske farvann før den når butikker i utlandet.

Totalt sier næringen å betale én milliard norske kroner i toll til EU hvert år.

– Mangelen på frihandel med EU gir oss mye trøbbel og har vært et problemområde i årevis. Fisken vår blir dyrere og eksportørene våre har mindre inntekt, sier Kristin Alnes i Norges Fiskelag.

Hun mener fullt EU-medlemskap ville være «den beste løsningen», men innrømmer at opinionen ikke er på hennes side.

Meningsmålinger tyder faktisk på at nordmenn flest er fornøyd med status quo.

Landet har avvist EU-medlemskap i to folkeavstemninger – den siste var i 1994.

Som de fleste av befolkningen er landets innflytelsesrike landbrukslobby interessert i å unngå ytterligere integrering i EU.

På en bygård som utdanner familier om jordbruk, sier Ola Hedtson i Landbrukssamvirkenes forening at Norges bønder rett og slett ikke ville vært i stand til å konkurrere på pris hvis Norge ble med i EU og mat handlet fritt.

– Det er dyrt å produsere mat på grunn av klima, topografi og geografi. Mat vil alltid være dyrt i Norge. Det er ikke mulig å produsere til samme pris som i Holland.»

Han hevder også at landets mangel på fullt medlemskap i EU gjør at maten som selges i Norge er av bedre kvalitet.

– Det er ingen land som bruker mindre antibiotika enn Norge. Dette er noe vi har oppnådd fordi vi ikke er medlem av EU.» [don’t have] har sine regler. Også i Norge prøvde vi å ikke ta den raskeste veien til det billigste produktet. Vi har høyere standarder. «

I parken og på gatene foran Stortinget i Oslo er demokratitilstanden i landet åpenbart ikke til bekymring for solbaderne og drikkene.

Men når du graver under overflaten, er mange nordmenn bekymret.

For hver dag dette Stortinget sitter, blir tilsvarende fem EU-forordninger innført i norsk lov. Men ingen MP her kan avvise disse reglene.

Ifølge Katherine Kleveland, som driver en kampanje kalt NO 2 EU, mangler Norge «demokrati og suverenitet». Gruppen er imot fullt EU-medlemskap, men ønsker også at Norge skal forlate sin eksisterende europeiske handelsavtale.

«Verden er større enn EU. Vi ønsker å være en del av hele verden og ta våre egne beslutninger. Vi ønsker en handelsavtale uten å være en del av EUs lover og regler, sier hun.

Norge har en innvandringsrate over gjennomsnittet for et europeisk land. Men i motsetning til diskusjoner om Europas tilstand i mange land, er ikke spørsmålet her kontroversielt.

– Vi trengte alle folk til å komme til Norge, sier Kleveland.

Med så sprikende syn på den beste ordningen for Norge, har regjeringen valgt å beholde forholdet til EU som det er.

Statsråd Vidar Helgesen – en pro-EU-konservativ – sier Norges forhold til blokken er økonomisk fordelaktig, men ikke så demokratisk som han ønsker.

– Det gir de fleste norske bedrifter den markedsadgangen de trenger. Det gir også Norge muligheten til å immigrere arbeidstakere fra EUs medlemsland i stor skala. «Det var veldig bra for økonomien vår,» sier han.

Men også denne ivrigste norske eurofilen mener det er problemer med status quo.

– Det er ikke nødvendigvis bra for demokratiet vårt. Vi betaler mer eller mindre like mye som vi måtte betale som medlemsland.»

Han mener EU-medlemskap vil styrke landets innflytelse i Europa, men innrømmer at det norske folk har «liten appetitt» på nok en folkeavstemning.

Men hvis Storbritannia faktisk stemmer for å forlate EU i folkeavstemningen 23. juni, kan det endre Norges syn, sier Helgesen.

«I tilfelle av Brexit vil mye endre seg for Europa, og mye vil endre seg for Storbritannia, og mange av disse endringene vil være til det verre,» mener han.