Lars Tomasgaard ser på mens en av arbeiderne hans forsiktig skyver et stort, svart metallkar fra den ene siden av fabrikken til den andre. Den henger på en kran og smeltet kobber bobler i gryten ved 1250 grader Celsius.

«Det er kobberskrap, hvilken som helst type kobber. Det kommer fra skraphandlere i Nord-Europa, sier Tomasgaard.

Det lukter varmt metall i fabrikken hans i utkanten av den norske hovedstaden Oslo. I enkelte deler av bygget er alt dekket av rødt kobberstøv.

Mr. Tomasgaards selskap, Nordox, bearbeider metallet til kobberpulver, som brukes i spesielle bunnstoffmaling til skipsfartsindustrien.

Nordox selger produktene sine over hele verden, men de største markedene er EU-land.

Selskapet nyter godt av frihandelsavtalen mellom Norge og EU.

Frihandelsavtalen innebærer at Tomasgaard kan selge produktene sine tollfritt – i hovedsak uten importavgifter – til kunder i EU, og sette produktene hans på linje med produktene til lignende selskaper i Tyskland, Spania eller Storbritannia.

Dette skandinaviske landet med fem millioner mennesker er ikke medlem av EU, men har tilgang til EUs indre marked, med unntak av landbruk og fiske. Den betaler årlige økonomiske bidrag til EU og er en del av Schengen-området, som tillater fri bevegelse av personer.

Det blir ofte nevnt som et perfekt eksempel på hvordan et land kan lykkes i Europa uten å være en del av EU. Mange nordmenn mener imidlertid at dagens ordning ikke fungerer, og det er fortsatt ulike meninger.

Tomasgaard klager over at EU-regler legger en «byråkratisk byrde» på industribedrifter, men sier likevel at han helst vil at Norge blir et fullverdig medlem av EU.

«Vi bør definitivt være en del av EU, absolutt. Det er bedre å være der og deretter potensielt endre det enn å være utenfor og ikke ha noen innflytelse i det hele tatt.»

Norsk fiskerinæring er enig.

Landets hav er rikt på fisk, noe som bidrar til at landet er den nest største eksportøren av sjømat i verden.

Men fiske og landbruk er ikke en del av handelsavtalen mellom Norge og EU. Det fører til at 70 prosent av fisken som fanges i norske farvann er tollbelagt før den når butikker i utlandet.

Til sammen sier industrien at de betaler en milliard norske kroner i toll til EU hvert år.

– Mangelen på frihandel med EU er svært vanskelig for oss og har vært et problemområde i årevis. Fisken vår blir dyrere og eksportørene våre har mindre inntekt, sier Kristin Alnes i Norges sjømatlag.

Hun mener at fullt EU-medlemskap «ville være den beste løsningen», men innrømmer at opinionen ikke er på hennes side.

Meningsmålinger tyder faktisk på at nordmenn flest er fornøyd med status quo.

Landet avviste EU-medlemskap i to folkeavstemninger – sist i 1994.

I likhet med flertallet av befolkningen ønsker også landets innflytelsesrike landbrukslobby å hindre videre integrasjon med EU.

Ola Hedtson, fra Landbrukssamvirkenes forening på bygård som lærer familier om gårdsdrift, sier at dersom Norge ble med i EU og mat ble handlet fritt, ville norske bønder rett og slett ikke lenger kunne konkurrere på pris.

«På grunn av klima, topografi og geografi er matproduksjon dyr. I Norge vil matproduksjon alltid forbli dyr. Det er ikke mulig å produsere til samme pris som i Holland.»

Han hevder også at kvaliteten på maten som selges i Norge er bedre på grunn av landets mangel på fullt medlemskap i EU.

– Det er ingen land som bruker mindre antibiotika enn Norge. Dette er en fordel vi har fordi vi ikke er medlem av EU [don’t have] har sine regler. I Norge prøvde vi også å ikke ta den raskeste veien til det billigste produktet. Vi har høyere standarder.»

I parken og på gatene foran Oslo-tinget bryr solbaderne og drikkene seg tydeligvis ikke om demokratiets tilstand i landet.

Men ser man nærmere etter, er mange nordmenn bekymret.

Hver dag Stortinget sitter, implementeres fem EU-forordninger i norsk lov. Og likevel kan ingen MP avvise disse forskriftene.

Norge mangler «demokrati og suverenitet», sier Katherine Kleveland, leder for NO 2 EU-kampanjen. Gruppen er imot fullt EU-medlemskap, men ber også Norge trekke seg fra sin eksisterende europeiske handelsavtale.

«Verden er større enn EU. Vi ønsker å være en del av hele verden og ta våre egne beslutninger. Vi ønsker en handelsavtale uten å være en del av EUs lover og regler, sier hun.

Norge har en innvandringsrate over gjennomsnittet for et europeisk land. Men i motsetning til i mange andre land diskuteres Europas tilstand, og her er ikke temaet et kontroversielt tema.

– Vi trengte alle folk til å komme til Norge, sier Kleveland.

Stilt overfor så sprikende syn på hva som vil være best for Norge, har den norske regjeringen valgt å la forholdet til EU være som det er.

Statsråd Vidar Helgesen, en konservativ tilhenger av EU-medlemskap, sier Norges forhold til blokken er økonomisk fordelaktig, men ikke så demokratisk som han ønsker.

«Det gir de fleste norske bedrifter den markedsadgangen de trenger. Det gir også Norge mulighet til å immigrere arbeidstakere fra EUs medlemsland i stor skala. Dette har vært veldig bra for økonomien vår,» sier han.

Men selv denne ivrigste av norske Europavenner mener at status quo gir problemer.

«Det er ikke nødvendigvis bra for demokratiet vårt. Vi betaler mer eller mindre det vi måtte betale som medlemsland.»

Han mener EU-medlemskap vil styrke landets innflytelse i Europa, men innrømmer at det norske folk har «liten appetitt» på nok en folkeavstemning.

Men hvis Storbritannia faktisk stemmer for å forlate EU i folkeavstemningen 23. juni, sa Helgesen at det kan endre Norges syn, sa han.

– Ved Brexit vil mye endre seg for Europa, og mye vil endre seg for Storbritannia, og mange av disse endringene vil være til det verre, mener han.