- Av Anthony Zuercher
- Nord-Amerika korrespondent
bildekilde, Getty bilder
USA har gitt nesten 50 milliarder dollar i militærhjelp til Ukraina
USA har gitt mer enn hundre milliarder dollar i Ukrainas forsøk på å slå tilbake den russiske invasjonen, langt mer enn noe annet land. Men etter hvert som president Volodymyr Zelensky kommer til Washington for å kreve mer, vokser den republikanske skepsisen til å finansiere krigsinnsatsen.
I sin tale til FN på tirsdag kom Joe Biden med en lidenskapelig appell til verdenssamfunnet om ikke å vende ryggen til Ukraina.
«Russland tror at verden vil bli sliten og la Ukraina bli brutalisert uten konsekvenser,» sa han. «Men jeg spør deg: Hvis vi forlater de grunnleggende prinsippene i USA for å blidgjøre en aggressor, kan et hvilket som helst medlemsland i dette organet være trygg på at det vil bli beskyttet?»
I mer enn halvannet år har den amerikanske presidenten forfulgt denne tøffe samtalen med amerikanske dollar. Den amerikanske kongressen har nå godkjent mer enn 110 milliarder dollar (89 milliarder pund) i bistand til Ukraina. Dette inkluderer:
- 49,6 milliarder dollar i militærhjelp
- 28,5 milliarder dollar i økonomisk støtte
- 13,2 milliarder dollar i humanitær bistand
- 18,4 milliarder dollar for å øke kapasiteten til den amerikanske forsvarsindustrien
Fra 9. august rapporterte Det hvite hus å bruke 91 % av de tildelte midlene. Administrasjonen ber for tiden Kongressen om 24 milliarder dollar i tilleggshjelp, inkludert 14 milliarder dollar i militær bistand.
Men meningsmålinger tyder på at amerikanernes støtte til ytterligere utgifter har falt, spesielt blant konservative.
Mens president Zelensky besøker Washington for å fremføre sin sak personlig, ser vi nærmere på tallene, inkludert hvorfor Norge, i stedet for USA, faktisk kan være Ukrainas største støttespiller.
Hvordan sammenligner USAs støtte til Ukraina?
De siste tallene som lar oss sammenligne støttenivåer mellom land er fra slutten av juli. På det tidspunktet hadde USA brukt nesten 80 milliarder dollar på Ukraina, som var langt mer enn noe annet land – selv om det er mindre enn bistand fra EU-institusjoner.
Men utsiktene for tidlig godkjenning av midlene er dystre ettersom kongressen sliter med å gi bevilgninger bare for å holde regjeringen åpen og fungerende utover denne måneden.
Alyssa Demus, en internasjonal forsvarsforsker ved Rand Corporation, sier at uten denne ekstra hjelpen, kan den ukrainske motoffensiven som begynte i sommer stoppe opp i løpet av uker – og sende et negativt signal akkurat på et tidspunkt da Ukraina «tar relativt betydelig» handlinger «gevinster på slagmarken.
Hun sier at når vinteren nærmer seg, vil Ukraina til slutt trappe ned sine militære operasjoner uavhengig av om USA mottar hjelp. Men hun legger til at en ny amerikansk hjelpepakke ville ha implikasjoner for krigen utenfor slagmarken.
«USA har en tendens til å sette tonen for andre nasjoners bistand,» sier hun. «Mangel på ny amerikansk bistand kan være en trigger for europeiske allierte og partnere til å potensielt revurdere sine egne hjelpepakker.»
Mens USA gir den største militære støtten av noen nasjon, er det kollektive bidraget fra europeiske nasjoner betydelig – og inkluderer avansert teknologi som stridsvogner og jagerfly.
Stadig flere republikanere krever at utgiftene reduseres eller stanses helt
Biden-administrasjonens insistering på behovet for ytterligere militærhjelp har ikke stoppet noen amerikanske politikere – spesielt republikanere – fra å kritisere Biden-administrasjonens Ukraina-hjelpepakke og love å avvise enhver ny finansiering.
«Det er ingen nasjonal sikkerhetsinteresse for oss i Ukraina,» sa senator Rand Paul fra Kentucky. «Og selv om det var det, ville det bli overtrumfet av det faktum at vi ikke har noen penger.»
Senator Josh Hawley fra Missouri snakket til media etter å ha deltatt på en lukket pressekonferanse, og sa at han var lei av å bli bedt om å «spenne seg og ta ut sjekkheftet.»
«Dette er ikke våre penger. For guds skyld… Det er det amerikanske folkets penger, sa han.
I følge Luke Coffey, en senior stipendiat ved Hudson Institute, en konservativ tenketank, er amerikansk bistand til Ukraina et enkelt spørsmål for noen republikanere å avvise gitt landets bånd til Donald Trumps første riksrett og Hunter Bidens tvilsomme bånd til et ukrainsk kraftselskap. .
«Selv om disse to sakene ikke på noen måte er relatert til krigen, når du engasjerer deg i sumppolitikk, kan du raskt bygge en anti-Ukraina-narrativ som gir gjenklang med en viss del av den konservative bevegelsen,» sier han.
Blant de mer vanlige argumentene fra et økende antall republikanere i kongressen er at amerikanske dollar ville vært bedre brukt på andre prioriteringer – spesielt innenlandske bekymringer som grensesikkerhet, katastrofehjelp og kriminalitetsbekjempelse.
Imidlertid blekner amerikansk bistand til Ukraina sammenlignet med USAs budsjett for 2022 på 751 milliarder dollar i forsvarsutgifter eller 1,2 billioner dollar som utbetales i pensjonsytelser fra trygd. Det er også bare 1,8 % av de totale amerikanske utgiftene i regnskapsåret 2022.
På den annen side er de nesten 80 milliarder dollar som er bevilget til å støtte Ukraina gjennom slutten av juli, større enn de årlige budsjettene til mange føderale byråer.
Det er også et bistandsnivå som langt overgår tidligere store amerikanske utenlandske forpliktelser. I følge Council on Foreign Relations var amerikansk bistand til Ukraina per juli 0,33 % av landets bruttonasjonalprodukt, langt mer enn amerikansk bistand til Israel i 1970 (0,18 %) og Latin-Amerika i 1964 (0,15 %). ) og Pakistan i 1962 (0,08 %).
Selv etter moderne standarder dverger Ukraina-pakken beløpene USA sender til andre land. I 2020 støttet USA Afghanistan med 4 milliarder dollar, Israel med 3,3 milliarder dollar og Irak med 1,2 milliarder dollar.
Som med andre former for utenlandsk bistand, har kritikere bedt om at amerikanske allierte skal dekke en større del av krigens kostnader.
«Europa må ta steget opp,» sa Florida-guvernør Ron DeSantis under den republikanske presidentdebatten i Wisconsin forrige måned. «Vår støtte bør være avhengig av at de gjør det.»
Mens USA gir mer militær støtte til Ukraina enn sine allierte, har europeiske nasjoner – individuelt og i regi av EU – gitt totalt 140 milliarder dollar til Ukraina, og overgår USA.
Coffey legger til at sammenligning av rå dollarbeløp også undervurderer omfanget av støtte fra amerikanske partnerland.
«Du kan ikke sammenligne hva USA gjør i Ukraina med det Estland gjør,» sier han. «Estland har en økonomi på størrelse med Vermont.»
Etter hans mening vil en bedre målestokk være å sammenligne utviklingsbistand som andel av et lands bruttonasjonalprodukt.
Ifølge Kielinstituttet for verdensøkonomi hadde Norge høyest andel ved utgangen av juli med 1,4 %. Estland og de to andre baltiske landene som grenser til Russland bidrar også med over 1 % hver.
Det som betyr noe er et spørsmål om perspektiv, sier Demus. For noen er Ukraina et fjerntliggende land som mange amerikanere ikke kjenner til eller bryr seg om.
For andre er det en sentral slagmark i en global konflikt der USA hjelper en nasjon med å forsvare sin territoriale integritet og suverenitet, samtidig som de fornedrer en utenlandsk motstander ved en (relativ) handel og uten tap av USAs liv.
«Når det kommer til en ren kostnad-nytte-analyse,» sier hun, «avhenger det litt av hva du verdsetter.»
