Et kontantløst samfunn virker ikke så langt i en fjern fremtid. Men nåværende digitale alternativer som kryptovalutaer har vist seg flyktige, mens andre blokkjede-aktiva, ikke-fungible tokens (NFT), har falt i unåde siden deres popularitet.

En annen tilnærming til blokkjede-betalinger vinner frem over hele verden. Sentralbanks digitale valutaer CBDC-er er mer stabile, men i motsetning til kryptovalutaer er de sentralt kontrollert av myndigheter, nærmere bestemt sentralbanker, og anses ikke som en måte å investere penger på.

Selv om CBDC-er og kryptovalutaer som Bitcoin kan dele den samme blokkjedeteknologien, er den største forskjellen at CBDC-er er sentraliserte og sporbare, mens kryptovalutaer ikke er det.

Flere land har har lansert sine egne CBDC-ersom Nigeria i 2021. I eurosonen er det digital euro er i utviklingsfasen, og andre steder i Europa er Norge i testfasen.

– Motivasjonen for å studere CBDC ligger i Norges Banks mandat, spesielt i vår oppgave med å fremme et effektivt og sikkert betalingssystem. Et velfungerende betalingssystem i nasjonal valuta er selvsagt også viktig for penge- og finansstabilitet, sier Torbjørn Hægeland, administrerende direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank.

«I denne sammenhengen er nedgangen i bruken av kontanter og andre strukturelle endringer i betalingssystemet nøkkelfaktorer for prosjektet,» sa han til Euronews Next.

En annen grunn til å utforske CBDC-er, sa han, er offentlig tilgang til eiendeler uten kredittrisiko eller et betalingsmiddel – og en beredskap «hvis det elektroniske betalingssystemet svikter mindre som en siste utvei.»

CBDC-opplevelsen

Det norske CBDC-prosjektet har vært i arbeid siden 2016, men det er ingen garanti for at det faktisk lanseres.

Hægeland sa at denne eksperimentelle fasen av testing og analyse vil vare til juni 2023 og «vil danne grunnlaget for vår anbefaling om hvordan vi så bør gå over til en mulig neste fase som starter neste sommer.»

Det neste trinnet ville være å gi en anbefaling om hvorvidt CBDC-er bør testes som en prototype. Men Norge studerer også muligheten for å opprette grenseoverskridende CBDCer.

28. september kunngjorde sentralbankene i Norge, Sverige og Israel at de gikk sammen med Bank for International Settlements (BIS) for å utforske CBDCs.

Prosjektet vil ta for seg de nødvendige teknologi- og politiske spørsmålene og har som mål å forbedre grenseoverskridende betalinger ved å redusere kostnader og øke hastigheten.

Hvis CBDC er fremtiden for betalinger og viser seg å være effektive, vil det gagne alle, ifølge Hægeland.

«Kontanter bidrar til noen verdifulle funksjoner i betalingssystemet som kommer alle til gode, selv om noen bruker dem mer intensivt enn andre. En uavhengig betalingsberedskap er viktig. Og den potensielle tilgangen til et betalingsalternativ uten kredittrisiko som kan brukes av alle bygger tillit til betalingssystemet, sa han.

«Vi analyserer om innføringen av en CBDC som et komplement til likviditet kan sikre fortsatt eksistens og videreutvikling av disse egenskapene,» fortsatte Hægeland, og la til at innføringen av en CBDC ikke bør fundamentalt endre eller erodere forretningsmodellen eller rollen til banker i å gi kreditt.

Hvordan vil CBDC-er bli regulert i Norge og vil de være stabile?

Fordelen med CBDC er at de styres av sentralbanker, noe som betyr at de forventes å være stabile.

Siden Norge ikke er en del av EU, men det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), er det et uavklart spørsmål om Norge vil følge EUs regelverk og regler om CBDC.

– Utstedelsen av sentralbankpenger, enten det er kontanter, CBDC eller reserver som holdes av banker, styres av Norges sentralbank, sa Hægeland.

ANNONSE

«CBDC som betalingsmiddel ville flytte inn i en betalingsløsning som ville ha forbindelser til andre deler av betalingssystemet.

«Norge er regulatorisk bundet av EØS-avtalen og må følge de grunnleggende prinsippene i denne avtalen og EUs regler knyttet til det indre marked.»

Mens sentralbanken vil være ansvarlig for å forsikre CBDC, kan det være nødvendig å stole på tredjeparter for å lage brukergrensesnittet, som vil være dekket av EUs betalingstjenestedirektiv og andre typer reguleringer, sa Hægeland.

Finansiell stabilitet er kjernen i sentralbankvirksomheten, og testing av et CBDC-system er ikke et område hvor du kan bevege deg raskt og ødelegge ting, siden det kan være komplisert å rydde opp.

«Konsekvensene av en CBDC avhenger i stor grad av utformingen. Å finne riktig design er i utgangspunktet hovedutfordringen i prosjektet dersom Norges Bank og politiske myndigheter bestemmer seg for å gå videre med innføringen av en CBDC, sa Hægeland.

ANNONSE

«CBDC er ikke et mål i seg selv. Målet er å sikre et effektivt, sikkert og attraktivt betalingssystem i norske kroner også i fremtiden, legger han til.