Det var en tid da NATO gikk langt for å unngå direkte omtale av Russland under sine militærøvelser. Hovedsakelig av frykt for provokasjon. Men Russlands massive invasjon av Ukraina endret situasjonen.
Allianseøvelsene gjennomføres nå med sikte på Moskva. Et av de uttalte hovedmålene til Operation Steadfast Defender er å avskrekke Russland.
Det er NATOs største øvelse siden slutten av den kalde krigen, som involverer 90 000 soldater og vil finne sted på Europas østlige flanke i løpet av de kommende månedene.
Steadfast Defender er også den første testen av NATOs nye militærplaner, som tar sikte på å distribuere tropper og utstyr i en hastighet og skala for å støtte enhver alliert under angrep. Det er også en bekreftelse på NATOs mål at et angrep på ett medlem vil fremprovosere en reaksjon fra alle.
Donald Trump kan ha stilt spørsmål ved årsaken til NATOs eksistens, men USA forblir ryggraden.
Første fase av øvelsene vil finne sted i den avsidesliggende og snørike Finnmarksregionen i Nord-Norge. Denne regionen er ikke langt fra den 193 km lange grensen som landet deler med Russland. Men i dette scenariet blir Finnmark invadert av en fiktiv fiende kalt Occasus.
Eivor, en 21 år gammel norsk medisinstudent og deltidssoldat, sier hennes besteforeldre måtte flykte fra samme region da nazistene invaderte i andre verdenskrig.
«Jeg vil heller bli her og kjempe,» sa hun. Hun forventer ikke at russerne skal invadere, «men du må selvfølgelig alltid være på vakt».
Dette er den første store NATO-øvelsen som involverer svenske og finske styrker som fullverdige medlemmer av gruppen.
Svenske og finske tropper viser påtakelig entusiasme for å være en del av en av de største militære alliansene. De er også mer sannsynlig å gjenkjenne trusselen.
Mens han forberedte seg på å fange en fjordstrand, understreket en finsk marinesoldat at det ikke var logisk for landet hans å «stå alene mot Russland». En annen la til: «Russland er litt redd for NATO.» En svensk kollega sier han føler seg «super trygg» siden landet hans ble med i alliansen.
Denne følelsen deles også av deres politiske ledere.
Forsvarsministrene i Sverige, Finland og Norge feiret sin nye nordiske enhet ved å delta i en del av øvelsen: en symbolsk kryssing av den norske grensen av finske tropper for å avvise de fiktive inntrengerne.
Alle smilte mens de poserte på bilder foran en rakettkaster.
Sveriges forsvarsminister Pål Jonson nølte ikke med å gni salt inn i såret som Russland hadde påført seg selv. Han beskrev NATO-medlemskapet til Sverige og Finland som «moren til alle utilsiktede konsekvenser» for Moskva.
Han påpekte at Russland desperat hadde forsøkt å forhindre tiltredelse av disse to tidligere allierte landene. Men hun mislyktes.
Finlands tiltredelse førte faktisk også Russland nærmere NATO, med en felles grense på nesten 1300 kilometer som de allierte nå må forsvare.
Er trusselen reell?
Ingen sier at Russland er en overhengende trussel. Spesielt siden dets væpnede styrker for tiden er utplassert i Ukraina. Men vi har inntrykk av at Russland også kan sikte mot et NATO-land på lengre sikt.
En av Sveriges øverste militærsjefer er ikke i tvil om at Moskvas ambisjoner strekker seg utover Ukraina.
Generalløytnant Carl-Johan Edstrom mener det er et spørsmål om tid: «Jeg er sikker på at Russland er en trussel og vi må være sterkere i løpet av de neste fem til ti årene.»
Ifølge ham bør NATO benytte denne muligheten til å styrke sine væpnede styrker.
Flere andre europeiske militære og politiske tjenestemenn har også advart om muligheten for at Russland kan angripe en NATO-alliert i løpet av det neste tiåret.
For viseadmiral Doug Perry, en av de viktigste amerikanske militærsjefene som er ansvarlige for å føre tilsyn med øvelsene, er det klart at «det europeiske kontinentet allerede er i krig».
For øyeblikket er det begrenset til Ukraina. Men han understreker at NATO «må vurdere Russlands oppførsel og evner. Hvis vi setter de to sammen, må vi være klare.»
Han mener at Finlands og Sveriges nylige tilslutning til NATO gjenspeiler denne trusselen.
De nordiske landene ser i likhet med de baltiske landene ut til å ha en større bevissthet om farene. Dette forklares med at de bor tettere med Russland.
Det er de som øker sine forsvarsinvesteringer raskere enn andre. Dette er også statene som best forstår kostnadene ved krig, etter å ha hatt den bitre erfaringen med invasjoner tidligere.
I disse nordiske landene involverer forsvaret også befolkningen, noe som ikke er tilfelle i andre deler av Europa. Alle land har en form for militærtjeneste, det vil si at alle generasjoner har militær erfaring og mange fortsetter å tjene i reservene.
Men ikke alle NATO-medlemmene er like godt trent. Andre steder i Europa, inkludert Storbritannia, sliter hærer med å rekruttere.
De profesjonelle troppene som deltar i disse øvelsene inkluderer også medlemmer av de norske indre militsene, hvorav de fleste er deltidssoldater.
Under disse manøvrene tar de på seg rollen som fienden, beveger seg raskt over snødekte åser på snøscootere og sover utendørs i minusgrader. De fleste av dem er unge, det er ikke en territoriell vakt som består av gamle frivillige.
Josefine, en 21 år gammel lærer, sier: «Vi har mange mennesker med militær erfaring, og det beroliger meg fordi vi er overalt.»
Elisabeth, en 20 år gammel sykepleier, mener at «det er viktig å ha folk som virkelig ønsker å forsvare Norge, slik at vi alle føler oss trygge».
