I år handler forhåndstipsene i hovedsak om at fredsprisen kan gå til noen eller noen få som stakk ut haken i klimaarbeidet. Men til tross for at fredsforskere, journalister og tippeselskaper spekulerer for fullt, er det ikke alltid at vinneren er blant forhåndsfavorittene i det hele tatt.

I fjor overrasket Nobelkomiteen ved å gi prisen til økonomiprofessor Muhammad Yunus og Grameen Bank i Bangladesh. De var helt ukjente navn for de fleste, og dukket ikke opp i forhåndsspekulasjonene. Yunus og banken måtte dele de ti millioner svenske nobelkronene. De ble belønnet for sitt arbeid med å skape sosial og økonomisk utvikling ved å gi smålån til fattige mennesker som ønsker å starte bedrifter, såkalte mikrokreditter. «Varig fred kan ikke skapes uten at store grupper mennesker finner måter å bryte ut av fattigdom på. Mikrokreditt er en slik måte. Utvikling nedenfra fremmer demokrati og menneskerettigheter,» heter det i begrunnelsen.

Utstilling på Nobelmuseet
I løpet av høsten ble det vist en portrettutstilling om Yunus og Grameen-banken på Nobelsenteret i Oslo, et topp moderne museum om fredsprisen og verdenskonflikter som ble åpnet av kong Harald i 2005.

Første gang arbeidet for miljøet ble inkludert i fredsbegrepet var i 2004. Da gikk prisen til det ukjente for mange kenyanske miljøvernere og professor i biologi Wangari Maathai. Hun mottok prisen for sitt arbeid med å fremme demokrati, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter. I begrunnelsen la Nobelkomiteen vekt på hennes innsats for å engasjere kvinner til å plante 30 millioner trær i Kenya.

Direktøren for Nobelinstituttet har også sagt at det kan være på sin plass å gi fredsprisen for innsatsen på mediefeltet.

Utvidet fredsbegrep
Mange har ønsket mer moderne tenkning velkommen av Nobelkomiteen. I fjor jublet økonomiprofessorer og hjelpearbeidere, og da Maathai mottok prisen, spratt miljøorganisasjonene champagneflaskene.

På samme måte som Nobelkomiteen har utvidet fredsbegrepet, har også sikkerhetsbegrepet blitt utvidet, både i den politiske og akademiske debatten og i forsvaret av mange land. Etter slutten av den kalde krigen snakker man ikke bare om væpnede konflikter som en trussel mot sikkerheten, men også miljøtrusler, terrortrusler, klimatrusler, trusler mot IT, infrastruktur og økonomi.

Nobelkomiteen har flere ganger havnet i en vanskelig posisjon da prisen gikk til folk for fredsoppgjør som siden har mislyktes. For noen år siden ønsket til og med et av medlemmene i den norske Nobelkomiteen at prisen til israeleren Shimon Perez skulle tilbakekalles på grunn av hans handlinger mot palestinerne.

Men ikke alle er like glade for at fredsbegrepet har blitt utvidet. Noen fredsforskere mener for eksempel at fredsbegrepet er utvannet, prisen har mistet sin betydning og at Den Norske Nobelkomité ikke har klart å forklare sammenhengen til fred godt nok i de siste begrunnelsene.

Politikere velger prisvinnere
I år er det nominert 181 kandidater, både enkeltpersoner og organisasjoner. I tillegg til de fem medlemmene av Den Norske Nobelkomité, kan nominasjoner også gjøres av blant annet parlaments- og regjeringsmedlemmer, medlemmer av internasjonale domstoler, tidligere prisvinnere og ledere av fredsforskningsinstitutter og professorer i enkelte fag. I Norge er det, i motsetning til i Sverige, en politisk oppnevnt komité som kårer vinneren. Nobelkomiteen offentliggjør ikke navnene, men mange av de som sender inn forslag velger å fortelle åpent hvem eller hvem de har fremmet.

81 menn og 12 kvinner har blitt tildelt fredsprisen siden 1901. 22 ganger har den gått til organisasjoner og ved en rekke anledninger har den blitt delt av flere. I noen år under første og andre verdenskrig ble prisen ikke delt ut i det hele tatt. Bare én gang har en vinner nektet å ta imot premien. Det var den nordvietnamesiske sjefsforhandleren Le Duc Tho som i 1973 ikke ønsket å dele prisen med USAs utenriksminister Henry Kissinger.

Feiringen ingen konkurranse i eleganse
Den norske Nobelfeiringen foregår over tre dager i desember. Den norske tradisjonen inkluderer blant annet at fredsprisvinneren holder sin egen pressekonferanse dagen før prisutdelingen. Journalister fra hele verden sitter på benker i en av salene til Det Norske Nobelinstitutt. Ofte samles en gruppe demonstranter utenfor med plakater for å vise sin støtte eller misnøye. Deres rop blir vanligvis hørt på pressekonferansen.

I Norge er Nobelfeiringen mer populær enn i Sverige. Krig og fred er kompliserte temaer og hører ikke sammen med overdådig fest, mener Nobelkomiteen. Slik håper Norsk Nobelinstitutt å nå ut med budskapet om fred utenfor de fine salongene og til barn og unge.

Vinneren står vanligvis på en scene og skjelver i norsk vinterkulde foran Rådhuset ved Oslofjorden og hører på barn som synger norske fredssanger. Oslos befolkning hedrer også fredsprisvinneren med et fakkeltog i vintermørket som ender i Karl Johans gate hvor prisvinneren vinker fra balkongen på Grand Hotel før nobelmiddagen begynner der.

Den norske nobelmiddagen spiller ikke i samme høytidelige divisjon som i Sverige, med levende kommentarer om ballkjoler og blomsterdekorasjoner. Det er et stilig arrangement, men det har betydelig færre gjester enn det svenske. I tillegg gjelder smoking, ikke frakker som i Stockholm. Maten serveres på tallerkener, ikke på sølvfat. I Sverige er de kongelige veldig i søkelyset, men kong Harald, dronning Sonja og kronprinsparet Haakon og Mette-Marit får ikke være med på den norske middagen.

Stjernelys i Oslo
Det norske partiet er mer personfokusert enn det svenske, som har så mange prisvinnere. Det er også synlig i de små detaljene. Da USAs tidligere president Jimmy Carter mottok fredsprisen i 2002, laget for eksempel den franske kokken på Grand Hotel en peanøttkremdessert til sjokoladekaken, siden Carter vokste opp på en peanøttfarm.

Hele den norske fredsfeiringen avsluttes med en stor popkonsert med verdensstjerner i Oslo Spektrum. Konserten sendes til millioner av TV-seere over hele verden og artister som Sting, Katie Meluha, Joss Stone og The Cardigans er blant dem som har opptrådt. Den første fredspriskonserten ble arrangert for første gang i 1994. Prisvinneren får velge noen av artistene selv, ofte kommer de fra sitt eget hjemland. I fjor ble mange rørt over måten Muhammad Yunus» datter Monica Yunus sang opera for faren sin på scenen.

Filmstjernene Anjelica Houston og Sharon Stone sto på konserten i fjor. Andre verdenskjente navn som har vært vertskap er Tom Cruise, Julianne Moore, Katarina Zeta Jones, Anthony Hopkins og Meryl Streep. Noen kritikere mener at den norske Nobelkomiteen er helt i hendene på de amerikanske TV-selskapene når artistene velges ut og at det derfor er alt for mange amerikanske og vestlige artister.

Beatrice Janzon
beatrice.janzon@sr.se