I oktober 1979 fant en historisk sultestreik for samiske rettigheter sted utenfor Stortinget i Oslo.
– Vi følte at det var nok. Koloniseringen og undertrykkelsen hadde pågått lenge nok, i 100 år, sier Jorunn Eikjokk.
Som 26-åring begynte hun å sultestreike, kledd i sommerfrakk og støvler, sammen med seks andre samer. De ble pågrepet av politiet to ganger til, blant annet for uautorisert camping, men samene fikk stor støtte fra folk som kom til stedet.
Sultestreiken ble intensivt dekket av media, både fra Norge og resten av verden. Mange nordmenn fikk for første gang virkelig øynene opp for samenes situasjon.
Fornorskningspolitikken mot samene var tidvis brutal og rasistisk. Så sent som på 1960-tallet fikk ikke Jorunn snakke morsmålet sitt på skolen. Konflikten rundt vannkraftutbyggingen i Alta-Kautokeinoälven viste at selv på 1970-tallet brydde den norske stat seg lite eller ingenting om samenes protester.
Jorunn hevder at hun nesten ikke tenkte på sult i løpet av de seks dagene uten mat.
– Jeg var euforisk, jeg var spent! Til slutt måtte vi si ifra.
Men kan magen leve på eufori i seks dager?
– Ja faktisk. Når du er forlovet, glemmer du sulten.
I juni 2018 vedtok Stortinget mandatet for en sannhets- og forsoningskommisjon. Den har nå begynt å revidere statens fornorskningspolitikk, som i over 100 år rammet samer og kvener.
– Ikke bare språket, men også kulturen, ble vanæret, sier kommisjonsleder Dagfinn Høybråten.
Skammen kom til mange samer å prøve å skjule hvem de var, sier Høybråten.
– Dette er vonde historier å høre, og de kommer igjen i generasjoner. Derfor synes jeg det er veldig riktig at Stortinget forsøker å etablere et helhetlig bilde av denne politikken og hva den førte til.
Et titalls eksperter i Høybråtens kommisjon skal i noen år jobbe med å dokumentere hvordan fornorskningspolitikken så ut, blant annet ved å støvsuge arkiver og intervjue samer om deres og pårørendes erfaringer.
Kommisjonen skal også undersøke hvilke konsekvenser fornorskningspolitikken fikk for samene og kvenene, og foreslå til slutt det som kalles forsoningstiltak. Dagfinn Høybråten gir imidlertid et unnvikende svar på spørsmålet om statlig erstatning til berørte samiske familier kan være aktuelt.
– Det er for tidlig å si hva det kan være. Ressursspørsmålet i denne sammenheng er det Stortinget som tar stilling til når de mottar vår melding.
Sveriges Riksdag stemte i fjor nei til en samisk sannhetskommisjon i stil med den som nå har startet i Norge.
Kulturminister Amanda Lind er ansvarlig for samiske spørsmål i den svenske regjeringen, og hennes pressesekretær opplyser til Ekot at «regjeringen venter med å nedsette en sannhets- og forsoningskommisjon til Sametinget kommer med en formell anmodning/ønske om det».
I Norge er langt fra alle fornøyde med dagens situasjon for samene. Jorunn Eikjokk mener det gjenstår mye, men hun påpeker at samiske rettigheter har blitt mye bedre. Hun mener sultestreiken i 1979 hadde en dramatisk effekt.
– Det var en sjokkterapi, både for myndighetene og befolkningen for øvrig, om hvordan tilstanden til samene var.
– Man kunne ikke være tjent med at et helt folk ble undertrykt, tråkket på og kneblet, sier Jorunn Eikjokk.
Hun forteller om gleden den 15. oktober 1979, da den norske regjeringen ga så store innrømmelser til samene at den høyprofilerte sultestreiken kunne avlyses.
– Folk i Oslo sa at det ikke hadde vært slik glede her siden frigjøringsdagene etter andre verdenskrig, da krigen tok slutt.
Norges regjering innrømmet i 1979 at samiske rettigheter ikke var tilstrekkelig beskyttet. Direkte og indirekte førte sultestreiken til forbedringer. Samisk språk og kultur ble vernet i den norske grunnloven, og nøyaktig ti år etter sultestreiken ble det første sametinget åpnet i Norge.
Nylig foreslo noen venstreorienterte politikere i Stortinget at det bør bygges et minnemonument for Altaaksjonen og sultestreiken. Tanken er at monumentet skal innvies utenfor Stortinget i oktober 2019, nøyaktig 40 år etter sultestreiken samme sted.
Kari Elisabeth Kaski fra venstresiden SV forsvarer ideen om et minnesmerke for sivil ulydighet, som tross alt betyr lovbrudd.
– Her viste det seg at demonstrantene hadde rett. De viste at det politiske Norge kunne ta feil, og det er en viktig lærdom å ta med seg, sier Kaski til Ekot.
– Samfunnet vårt har vunnet mye på denne kampen, både opprettelsen av Sametinget og rettigheter for det samiske folk. Det er viktig å huske.
I 2022 vil Norges Sannhets- og forsoningskommisjon levere sin sluttrapport. Styreleder Dagfinn Høybråten innrømmer at forsoning er et vanskelig begrep. Han håper imidlertid at det pågående arbeidet med å dokumentere og analysere fornorskningspolitikken og dens effekter kan bidra til forsoning etter historiens urettferdigheter.
– Det er ikke nødvendigvis slik! Det kan også hjelpe å ta opp ting som har vært vanskelig, som er glemt eller fortrengt.
– Men jeg har nok den enkle troen at sannheten setter deg fri. Det er sannheten vi må nå så langt som mulig. Så skal vi bruke det til en fortsatt forsoningsprosess, sier Dagfinn Høybråten.
