Det har blitt mer anspent på Svalbardskjærgården i Arktis siden krigen startet mot Ukraina. Ulike land har interesser i det norskkontrollerte området nær Nordpolen.
– Det er verre enn under den kalde krigen, det er anspent og anstrengt, sier flere jeg møter i det norske samfunnet Longyearbyen på Svalbard.
De pulserer rundt i vinterklær på hovedgaten mellom mektige snødekte fjell. Kontakten mellom den norske og den russiske bosetningen på øygruppen er sterkt forverret.
Norge har skjerpet både toll- og personkontrollen på Svalbard det siste året. Her på øyene nær Nordpolen har flere land rett til å operere, etter et eget regelverk. De russiske forespørslene om mer aktivitet her har fortsatt å komme det siste året. Den norske regjeringens høyeste representant på Svalbard, Oppdragslederen Lars Fause, sier til Ekot at det har kommet inn ulike søknader fra russiske myndigheter.
– Det er russiske forespørsler om charterfly og cruiseskip, sier ordføreren.
Men i Norge og andre land er det bekymring for stadig mer internasjonale maktkamper og for militær virksomhet. Årvåkenheten gjelder også hvordan et stadig mer isolert Russland kan starte samarbeid med Kina rundt Svalbard. Kina ønsker å bli en polarmakt.
Norske politikere står overfor en balansegang i ulike veivalg for Svalbards fremtid, også miljø- og klimahensyn er viktige. Lars Fause er med i det arbeidet og ønsker ikke å se en stor utvidelse her.
– Dette er viktige saker og mitt standpunkt er at vi ikke ønsker en større utvidelse her på Svalbard i noen retning, sier den norske regjeringens øverste representant i øygruppen.
