«Du trenger ikke å bli en utvikler eller en hacker, men du må forstå hvordan algoritmer fungerer – og hvorfor de gjør som de gjør. Du må forstå hvorfor reglene er som de er. Det er nøkkelen, sa Johnsen.

«Det er noe du må forstå: det kommer til å påvirke ditt profesjonelle liv på en eller annen måte,» sa han til deltakerne på WAN Middle East Media Leaders» Summit, IFRA i Dubai.

Adresseavisen er både et tradisjonelt forlag og et resolutt moderne forlag. Først utgitt i 1767 og med base i Trondheim, er det Norges eldste dagsavis og er en del av Schibsted og Polaris Media.

Forlagets redaksjon har også jobbet med AI i mange år og har lært en rekke lærdommer, som Johnsen, sjefredaktør i Addresseavisen og leder for redaksjonell utvikling, gjerne delte.

Adresseavisen brukte først og fremst algoritmer for personalisering og for å øke antallet historier de kunne tilby leserne på hjemmesiden deres, sa han.

For kontekst bemerket Johnsen at i Norge, i motsetning til mange andre land, går rundt 80 % av brukerne direkte til utgiverens hjemmeside, i stedet for å finne dem gjennom innholdet som vises på søkemotorer, søk eller på sosiale nettverk.

«Det betyr at når vi prøver å innovere, gjør vi det vanligvis på hjemmesiden vår,» sa han.

Lag en best mulig hjemmeside

Målet med Adresseavisen er derfor å lage en best mulig hjemmeside.

Johnsen sa at når de begynte å tilpasse, begynte de å spørre om brukeren var abonnent eller ikke. Var de interessert i nyheter eller sport? Foretrakk de lange lesninger eller trendhistorier?

«Vi fant ut at AI eller algoritmer fungerte best nederst i artiklene,» sa han. «Så når du leste én historie, hadde vi større sjanse til å få deg til å lese én til, og én til, og én til.”

For eksempel sa han at mange sportsfanatikere vil lese 10 historier om sport når de besøker Adresseavisens nettsider.

Forlagets innsats fokuserte på «å prøve å få deg til å bli abonnent eller få deg til å lese en ekstra historie, avhengig av hvilken type bruker du er,» sa han.

«Du må ha nok data»

Adresseavisen baserte denne personaliseringen i stor grad takket være taggene de hadde for historier: folk som klikket på nok sportshistorier ble sportsfans, og så videre.

«Hvis du vil personliggjøre informasjon, må du ha nok data,» sa Johnsen. «Det betyr at du må ha nok historier. Hvis du publiserer 15-20 artikler hver dag, har du ikke nok innhold til å tilpasse. Og du må ha nok brukere til å kunne opprette en gruppe eller lage segmenter for brukere.

Det er også visse typer historier som i stor grad kan lages av og gjennom AI. For eksempel, Adresseavisen bruker AI for å samle inn data om boligsalg i området (pris, tidligere eier etc.) for å produsere enkle historier om lokale eiendomssalg.

Samtidig som Adresseavisen har oppdaget mange områder hvor AI kan være nyttig, men det er andre hvor det er forbudt.

For eksempel er toppen av Adresseavisens hjemmeside og hovedartikler strengt kontrollert av redaksjonen.

Støttet av AI, men kontrollert av menneskelige redaktører

«Vi bruker ikke algoritmer for våre omtalte historier, og det er bare for å være tro mot oppdraget vårt,» sa Johnsen. «Du kan legge ut mange siste nyheter øverst og sørge for at abonnentinformasjon og harde nyheter kan vises med algoritmer lavere nede, og det er mye mer sofistikert.

«Vi kan tilby abonnenter og ikke-abonnenter to forskjellige forsider avhengig av om vi vil at du skal bli abonnent eller lese så mange historier som mulig hver gang du besøker oss,» sa han.

En av de mest populære måtene Adresseavisen bruker AI på i dag er å lage historier basert på de siste strømprisene i Norge, da disse svinger betydelig.

«Det øker, og det er så mye for hvert minutt. Folk ser på sidene våre akkurat nå bare for å finne ut: «Bør jeg ta en dusj nå eller bør jeg vente to timer?» » sa Johnsen.

Det er nettopp her AI kan komme godt med, sa han, fordi det ikke ville være verdt en journalist å bruke så mye tid på å kontinuerlig oppdatere tallene.

Når han ser fremover, sa Johnsen at han planlegger å utvikle sine egne AI-programmer. De utforsker også hvordan AI kan hjelpe dem å gjenbruke innhold på andre plattformer.

Et ord til advarsel

En ting Adresseavisen forbyr sine journalister og redaktører å servere innhold de ennå ikke har publisert gjennom tredjeparts AI, sa Johnsen.

«Vi har en regel i nyhetsrommet vårt om at du aldri legger upublisert materiale inn i ChatGPT,» sa han. «Det enkle svaret på dette spørsmålet er at dataene er lagret i en database, og du vet ikke hvem som samler inn dataene dine. Så det betyr at hvis du har kilder eller en del av historien ikke er publisert, kan det hende at noen andre ser deg over skulderen. Husk alltid dette når du bruker en tredjepart.