Norges sentralbank la rentene uendret fredag og flere økonomer forventer ikke lenger at de kuttes senere i år. Andre mener landets svake valuta gjennomgår et identitetsskifte – fra en «petrokrona» til en valuta formet mer av Norges finansielle rikdom enn oljen.
Norges Banks utvalg for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde den norske styringsrenten på 4,5 prosent. Det var nivået utvalget satte på slutten av fjoråret da det uventet økte det med et kvart prosentpoeng. Den har holdt seg på dette nivået siden den gang, selv om det er indikasjoner på at banken kan senke den senere på året.
Med Krone Men siden rentene er så lave, kan man til og med forvente at prisene vil stige for å gjøre rentene mer attraktive. Men utsiktene for dette virker foreløpig små. Norges Bank-sjef Ida Wolden Bache sa at komiteens «nåværende vurdering av de (økonomiske) utsiktene» tyder på at rentene «sannsynligvis vil holde seg på dagens nivå en stund til».
Dette er fordi dagens rate på 4,5 prosent anses som «høy nok til å bringe inflasjonen tilbake til målnivået», som fortsatt er 2 prosent. Komiteen mener pengepolitikken har den ønskede «strammingseffekten», inflasjonen avtar og den økonomiske veksten er lav. Bedriftskostnadene har også «økt kraftig de siste årene», og avisen Dagens Næringsliv (DN) rapporterte en kraftig økning i konkurser forrige måned, mer enn 50 prosent høyere enn i april 2023. Analytikere forventer at antallet konkurser vil fortsette å stige over et bredt spekter av bransjer etter et uvanlig lavt nivå under og etter pandemien. Insolvensraten eksisterte.
Relativt høy lønnsvekst (5,2 prosent i Norges mest innflytelsesrike arbeidsallianse) og den svake kronen «er med på å holde inflasjonen høy», erkjente utvalget, men det er fortsatt stor økonomisk usikkerhet. Det har fått Bache og hennes kolleger til å vente på mer informasjon om den økonomiske utviklingen før neste møte (og rentebeslutning) før sommerferien. Hun nevnte til og med at sentralbanken nå tolker sitt mandat til å inkludere ansettelsesspørsmål i sine beslutninger. Tillitsvalgte så på dette som nok en «stor seier», meldte statskringkasteren NRK kort tid etter fredagens møte.
Få ser imidlertid ut til å forvente ytterligere rentekutt i år. Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets, gjentok sin tvil denne uken, og sa at nivået på 4,5 prosent kan være «den nye normalen». sa han til Business Intelligence Service E24 Han antar at «nøytrale renter» (de som ikke presser priser eller kostnader) for øyeblikket er rundt 4 prosent og spår to rentekutt neste år, ikke i år. Hans spådom ligner på Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Norges Sparebank1, som forventer at rentene vil «holde seg høye på lengre sikt» og ingen kutt før neste år.
Tenk kronen på nytt
Samtidig sier en professor ved NTNU i Trondheim at vi alle må tenke nytt om hva som påvirker verdien av den norske valutaen. Ragnar Torvik delte sine ideer DN forrige uke, da en amerikansk dollar kostet i overkant av 11 kroner (mot bare 7-8 kroner tidligere år da prisen på norsk olje var høy og bransjeutsiktene gode). Den økte litt fredag og sent på ettermiddagen handlet en dollar til 10,87 kroner.
«Vi kan raskt gå fra en «petro-krone» til en «finansiell krone», sa han DNser på Norges enorme suverene formuesfond (det såkalte oljefondet), som er finansiert av oljeinntekter investert i aksjer rundt om i verden. Torvik bemerket at oljeprisen ikke lenger har like stor innflytelse på kronen: de blir sterkere når oljeprisen stiger og svakere når oljeprisen faller. Han tror utviklingen av internasjonale aksjemarkeder vil ha større innvirkning i fremtiden fordi det er der mesteparten av Norges formue ligger i dag.
– Tradisjonelle analyser ble gjort når Norges oljeformue (beregnet som verdien av oljen og gassen fortsatt under havbunnen) var større enn vår økonomiske formue, sa han. «I dag er våre finansielle aktiva (størrelsen på oljefondet) mange ganger større enn oljeformuen.»
Den for tiden svake norske kronen er også et resultat av den svært sterke amerikanske dollaren, valutaen som mange investorer er avhengige av i vanskelige tider som disse. Faller oljefondet ved et børskrakk, kan også kronen bli svakere.
Poenget er at Norge forblir et velstående land, men ikke lenger er like avhengig av oljerikdommen. Økonomisk restrukturering for post-olje-æraen er i gang, men sakte. Valutastrateg Dane Cekov er enig i at kronens avhengighet av oljeprisen ikke lenger er like sterk som den en gang var, men tror den vil gjøre det bedre hvis inflasjonen fortsetter å avta.
«Det kan ta måneder eller år,» sa Cekov DN«Når vi ser tilbake på denne tiden om 10 år, tror jeg vi vil se et vendepunkt for den globale økonomien, renter og valutaveksling.»
NewsinEnglish.no/Nina Berglund
