«En to tre fire» – sjetteklassing Salomeja Paulauskaitė teller sine litauiske klassekamerater på barneskolen.
Hun teller åtte, når det er 25 barn i hele klassen, som har litauisk som morsmål. Det betyr at nesten halvparten av elevene har mestret et språk som bare noen få nordmenn forstår.
Ytterøy er en del av Levanger kommune. Du kan komme hit med ferge, og det var akkurat det mange litauere som var på jakt etter arbeid, og det lille stedet med 600 innbyggere ble fylt med 100 nye – fra Litauen.
«Jeg synes det er trygt og trivelig her. Det er en liten øy, men det er nok plass her. I Litauen var jeg ofte redd når jeg måtte reise et sted. Jeg er fra en ganske stor by og noen av menneskene det var skremmende alt er åpent og fritt her, vi leker og går i skogen, sier den elleve år gamle jenta.
Lærte nye ting av litauere.
Runar Nøst er også en videregående elev som Salome. Han synes det er kult at halvparten av elevene ved skolen er fra Trondelag, og halvparten er barn av litauiske innvandrere.
– Det er interessant å høre hva slags skoler det er i landet deres. Jeg lærte også litt litauisk, noe som er veldig interessant, sier Runar.
Innbyggerne på øya tar varmt imot litauerne – de prøver å bli kjent med nykommernes kultur. Til og med elevenes meny på skolen inkluderer litauisk mat.
– Vi smaker også på nye retter fra landet deres. Favorittkaken min er forresten litauisk, smiler Runar.
Bli kjent med en ny kultur
Oddrun Laugsand, direktør ved Ytterøy skole, sier skolen tar et ansvarlig syn på forholdet mellom litauere og nordmenn.
– Det jobber flere litauere ved skolen og vi tar hensyn til språkforskjeller. Kyllingfabrikken på øya er også glad for litauerne, så situasjonen er en «vinn-vinn» for alle på øya, sier skoledirektør Laugsand.
«Vi ønsker selvfølgelig å bli bedre kjent med den litauiske kulturen og landet, så i mai skal hele skolens ansatte til Litauen. Der skal vi blant mye annet se det litauiske utdanningssystemet, som mange elever kom fra hit. «, fortsatte skoledirektøren.
Virksomheten er avhengig av litauere
«Ytterøykylling AS» er en kyllingfabrikk som har blitt en inntektskilde for de fleste litauere på øya. Her er 80 av 100 ansatte litauere. Selskapet er den største matfabrikken på øya og ifølge sin leder Lasse Kjønstad respekterer selskapet det fredelige livet på øya og er takknemlige overfor litauere for å ha bidratt til øyas velstand.
— Vi vet at det ville vært mye roligere her uten Ytterøykylling, og det respekterer vi, sier han.
Arbeidsmigrasjon er nødvendig
Litauere begynte å reise til Ytterøy for ti år siden. Fabrikken trakk til seg arbeidsinnvandrere som gjør det nordmenn ofte ikke vil. Reidar Almås er seniorforsker ved Ruralis, tidligere forsker ved Norsk bygdeforskningssenter og professor ved Trondheim teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han er overbevist om at arbeidsinnvandrere hjelper til med å bo i landsbyer og tynt befolkede områder. I hvert fall for en kort stund.
«Det er derfor ikke alle landsbyer har fabrikker hvor mange kan jobbe. Jeg vil ikke trekke konklusjoner om dette og bruke det på alle, men jeg tror at på Ytterøy har det blitt tatt smarte beslutninger i rekruttering og integrering. innvandrere og andre steder knyttet til kylling og gårder er ikke mye annerledes – innvandrernes arbeid er nyttig overalt, sier Reidar Almås.
Litauere reiser fortsatt til øya, og økende innvandring øker landets økonomi. For 20 år siden var innvandringen ifølge Statistisk sentralbyrå knapp i landet på grunn av dårligere økonomiske forhold og færre flyktninger.
Kilde: nrk. Nei
Likte du det? Bruk et sekund på å støtte Eglė på Patreon!
sfgdfg
